Dagens prismodell for e-helsetjenestene må skrotes

Legeforeningen har over tid påpekt at dagens prismodell for de nasjonale e-helseløsningene, inkludert helsenettet, må skrotes. Norsk helsenett (NHN) forvalter og drifter en samfunnskritisk infrastruktur. De nasjonale e-helseløsningene skal legge til rette for gode helsetjenester, høy kvalitet og økt pasientsikkerhet. En slik infrastruktur bør finansieres over statsbudsjettet. 

Det er avgjørende at alle aktører kommuniserer digitalt via helsenettet. Både offentlige og private helsevirksomheter er avhengige av forutsigbarhet i kostnader, men dagens modell skaper det motsatte. 

Byråkrati og unødvendige kostnader

Utfordringen i dagens helsetjeneste er å vri ressurser fra administrasjon til pasientbehandling. Et sentralt spørsmål er hva det egentlig koster å administrere og drifte dagens samfinansieringsmodell. Modellen skaper et indre marked basert på internfakturering fra NHN til store deler av helsetjenesten. Dette bidrar til økt byråkrati og unødvendige kostnader. 

Samtidig tvinges den utøvende helsetjenesten til å bruke tid og ressurser på å diskutere kostnader de i praksis ikke kan påvirke. NHN har monopol på leveransen av disse tjenestene, ved at bruk av helsenettet og samhandlingsløsninger som e-resept og kjernejournal pålagt ved forskrift for de fleste helsevirksomheter. I tillegg kan rapporteringsplikter gjøre at enda flere helsevirksomheter blir bundet til systemet. 

Monopol og kostnadsvekst

Legeforeningen mener at kostnadsveksten som veltes over på helsevirksomhetene er for høy. I den nye modellen fra 1. januar har små virksomheter fått en lavere pris sammenlignet med større kjeder og regionale helseforetak. Det er positivt, men endrer ikke hovedproblemet: Modellen er fortsatt uforutsigbar og uoversiktlig for alle aktører som benytter Norsk helsenett. 

Kostnadene vil dessuten øke ytterligere som følge av investeringer i den nasjonale e-helseporteføljen. Samtidig er det uklart hvordan European Health Data Space (EHDS) og nødvendige beredskapstiltak vil påvirke kostnadene fremover.

Skyver kostnader over på helseaktører

Statsbudsjettet for 2024 gir en tydelig indikasjon: «Gevinstuttak fra aktørene over tid skal tilsvare statens kostnader.» Dette signaliserer at staten vil skyve egne digitaliseringskostnader over på helseaktørene – uten å sikre forutsigbarhet eller reelle valg- og påvirkningsmuligheter. 

Prismodellen må gi trygghet for alle aktører og insentiver for tilkobling. Bare slik kan vi sikre sammenhengende digitale helsetjenester, høy kvalitet og bedre pasientsikkerhet. Det er viktig at alle helsevirksomheter, både store og små, kommuniserer digitalt via helsenettet. Samfinansieringsmodellen er et hinder for dette – og må fjernes. 

Ingen oppgitte interessekonflikter