Norge har en KI-plan for helse
Risikoen ved å la frykt for å sakke akterut – kjent som FOMAI, «fear of missing out AI» – styre utviklingen, kan føre til at vi mister retning.
Det stemmer ikke når Line Linstad hevder at Norge mangler nasjonal myndighet for trygg bruk av kunstig intelligens (KI) i helsetjenesten. Vi er flere med delt myndighetsansvar og helsesektoren har sammen laget planen: «Felles KI-plan for trygg og effektiv bruk av KI i helse og omsorgstjenestene», lansert sommeren 2024.
Vi deler imidlertid Linstads syn på at KI-utviklingen går raskt, og det er viktig med debatt om hvordan vi tilpasser oss. KI har potensial til å forbedre effektivitet og kvalitet, men medfører også utfordringer og uavklarte spørsmål. Risikoen ved å la frykt for å sakke akterut – kjent som FOMAI, «fear of missing out AI» – styre utviklingen, kan føre til at vi mister retning. I helsetjenesten må KI være et virkemiddel for å nå helsepolitiske mål, ikke et mål i seg selv. Selv om KI stadig løser mer komplekse oppgaver, er det ofte uklart hva som ligger til grunn for algoritmenes beslutninger. Særlig i helse, hvor liv kan stå på spill, er dette en utfordring. Arbeidet må derfor fokusere på lovlig, etisk og helsefaglig forsvarlig bruk.
Den nasjonale KI-planen skal bidra til mer effektive løsninger av like høy eller bedre kvalitet enn dagens metoder. Planen dekker både kliniske og ikke-kliniske bruksområder, og vektlegger gevinstrealisering gjennom effektiv implementering. For å oppnå dette, er seks tiltaksområder definert: Sikre sektorsamarbeid om KI, videreutvikle tverretatlige informasjonssider om KI, tilby regulatorisk veiledning om KI, utarbeide rammer for bruk av KI, etablere kunnskapsgrunnlag for bruk av store språkmodeller og styrke kompetansen på KI i sektoren.
Nasjonale rammer
Norge har valgt å fokusere på nasjonale rammer og samarbeid. Delprosjektet «Rammer for kvalitetssikring», startet i 2023, er en del av KI-planen. En fersk rapport, publisert i januar 2025, omhandler særlig KI-relaterte aspekter som virksomheter må være oppmerksom på for å kunne vurdere om et KI-system er tillitsverdig og kan brukes trygt og effektivt.
Mye KI-bruk starter nedenfra og opp, fra regionalt til nasjonalt nivå. Vestre Viken gikk foran med bruk av KI i analyse av røntgenbilder av benbrudd. Helse Sør-Øst RHF leder et arbeid for å ta i bruk løsninger med kunstig intelligens som kan bidra til å frigjøre tid hos helsepersonell og redusere ventetider. En del av dette arbeidet har vært å inngå en rammeavtale for bruk av kunstig intelligens (KI) innenfor bildediagnostikk, og legger til rette for at alle sykehusene i hele landet kan ta i bruk KI i klinisk drift på området.
Staten bidrar til at kommunene kan ta i bruk ny teknologi i helse- og omsorgssektoren blant annet gjennom helseteknologiordningene, og en veilednings- og godkjenningsordning er underveis.
Linstad har tre forslag om at staten må ta ansvar for kunnskapsinnhenting, investere i infrastruktur og etablere en finansieringsmodell for KI. Helseetatene tar allerede ansvar for en del kunnskapsinnhenting, veiledning og rådgivning knyttet til KI og arbeidet oppsummeres fortløpende på Helsedirektoratets temaside om kunstig intelligens. Norges Forskningsråd har nettopp levert en anbefaling om hvordan Norge bør investere 3,4 milliarder i infrastruktur for regnekraft til forskning, forvaltning og kunstig intelligens. I tillegg kommer «forskningsmilliarden på KI», hvor det arbeides aktivt for at helse skal inngå. Det kan være behov for å se nærmere på finansieringsbehov, kanskje spesielt med hensyn til nye KI-tjenester som faller utenfor dagens takstsystem? Det vil også være viktig å avklare hvorvidt det er noe ved dagens finansieringsordninger eller organisering av helsetjenesten som virker mot innføring av KI.
Ingen oppgitte interessekonflikter