Ny e-helselab: – Håper på ringvirkninger regionalt og nasjonalt
Ved Nordlandssykehuset i Bodø har de laget en e-helselab der representanter for både sykehus, kommune og industri kan sitte sammen og teste ut nye medisinsktekniske løsninger.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
NORDLANDSSYKEHUSET, BODØ (Dagens Medisin): Åge Linken er en godt voksen mann som har et sykdomsbilde som krever kommunale hjemmetjenester og en og annen innleggelse på sitt lokale sykehus. I et utflyttet pasientrom i den gamle delen av Nordlandssykehuset i Bodø er begge disse delene av Åge Linkens liv gjenskapt. Den ene delen av rommet er innredet som mannens hjem, som foruten en god lenestol og en brodert Bodø/Glimt-logo pent innrammet, består av medisinteknisk utstyr som blodtrykksmåler, vekt, saturasjonsmåler en medisindispenser, en Ipad for digitale hjemmeoppfølgingstjenester og en fall-sensor.
Den andre delen illustrerer sykehus-delen av mannens liv. I rommet vegg i vegg er det satt opp arbeidsstasjoner for sykehuslege, fastlege og kommunale tjenester som digital hjemmeoppfølging og tildelingskontor.
– Dette er egentlig en gammel tanke som vi endelig har fått realisert, innleder viseadministrerende direktør Beate Sørslett ved Nordlandssykehuset.
– Én av de store utfordringer innen helsevesenet er overgangene, også de digitale. Vi ser også at vi gir mer helsehjelp enn før i hjemmet, og vi er opptatt av at dette ikke skal skape flere siloer der sykehus og kommune sitter på hver sine tuer og jobber hver for seg.
Les mer: Starter fra scratch med nytt journalsystem
Målet er å forstå hverandre
Bodø kommune har gjennom velferdsteknologiprogrammet jobbet med digital hjemmeoppfølging av hjemmeboende pasienter i snart fire år allerede.
– Dataflyten mellom sykehus, kommune og fastlege er ikke optimal, og vi bruker veldig lang tid på å teste ut de ulike løsningene hver for oss. Der kom tanken om en felles arena for dette arbeidet, sier Vibeke Tellmann, rådgiver ved e-helseavdelingen (ForUT) i Bodø kommune og prosjektleder for digital hjemmeoppfølging i kommunen.
Tanken er at de ulike aktørene som er involvert i et pasientløp, kan sitte sammen og se hvordan en løsning ser ut fra ulike perspektiver, og identifisere forbedringspotensial, som for eksempel når det gjelder meldinger om pleie- og omsorg (PLO).
– Vi brukte godt over ei uke bare for å få testet ut hvordan PLO-meldinger ser ut fra de ulike perspektivene, og hvordan de ser ut når endringer gjøres hos den ene parten, sier Tellmann.
– Målet er å komme bort fra at det skal være pasientens ansvar å sørge for informasjonsflyten mellom fastlege, legevakt, kommunen og sykehus, sier Terje Jørgensen, leder for e-helseavdelingen (ForUT) i Bodø kommune.
– Et annet viktig poeng er at vi i helsetjenesten er nødt til å jobbe på andre måter enn før. Vi har ikke ressurser, verken økonomiske eller personellmessige, til å håndtere det som kommer.
– Vi må ha en arena for å være i lag for å finne frem til nye og effektive måter å jobbe på, ikke bare deling av data, understreker han.
Denne arenaen skal være Linken e-helselab.
– Når vi nå skal jobbe med pasientløp på tvers, kan vi ta inn både sykehuslegen og sykepleieren og de ulike aktørene i den kommunale hjemmetjenesten hit. Men laben kan også brukes til å teste ut løsninger internt i sykehuset eller kommunen, supplerer Sørslett.
Profesjonaliserer kontakten
En annen viktig del av initiativet er å skape en arena der industrien kan teste ut sine løsninger, både eksisterende leverandører og nye aktører.
Her kommer Inovacare inn, som er et samarbeidsprosjekt mellom Bodø kommune, Nordlandssykehuset, Nordland fylkeskommune og KPB.
Inovacare skal fasilitere kontakten mellom nye leverandører som vil inn og vise frem, eller teste ut, nye løsninger for enten sykehus eller kommunen.
– Kliniske studier på legemidler er veldig regulert, men innen e-helse mangler vi den standardiserte prosessen for privat-/offentlig samarbeid. Vi ønsker å bistå industrien med å finne rette kontaktpunkter og sette opp et definert prosjekt – og gjøre denne prosessen mer profesjonell, sier prosjektleder Tove Evjen i Inovacare.
I behovsanalysen som ble utført i forkant av at Inovacare ble etablert, ble behovet for en testlab kommunisert, men det som skåret aller høyest, var nettopp tilgang til fagkompetanse og klinikerne.
– Dette er ikke noe nytt i nordisk sammenheng, men min oppfatning er at e-helsenæringen i Norge ikke er helt vant med denne måten å jobbe på ennå. At det må modnes litt, tror hun.
– Tidligere kom gjerne aktører til oss med halvferdige versjoner og ba oss om å teste funksjonaliteten. Nå ser vi at aktørene ønsker å komme mye tidligere inn, gjerne i designprosessen, slik at vi jobber med dem på en helt annen måte. Det kan vi få til i denne lab-en, sier Jørgensen.
Må tenke nytt om anskaffelser
Linken e-helselab ble formelt åpnet i september og er således helt i startgropen. Per nå er eneste betalende kunde Dips.
– Hva må til for å faktisk få implementert eventuelle nye verktøy som viser seg å fungere?
Vi har behov for å jobbe på en ny måte med leverandørene, den gamle måten funker ikke. Beate Sørslett
– Det er mange måter å komme inn i sykehuset med nye innovasjoner. Det kan være at vi går ut med en innovativ anskaffelse, eller at leverandører allerede har fått finansiering fra andre, som Innovasjon Norge. Men noe av det vi må finne ut av her er hvor skillelinja går mellom det å være i en felles utforskningsfase og det å faktisk anskaffe det som testes ut. Her mangler vi litt erfaring, erkjenner Sørslett.
Hun viser til at den tradisjonelle måten å gjøre det på er å gå ut med et anbud og en kravspesifikasjon, for så å invitere leverandører til å komme med hva de kan levere.
– Ofte leverer de akkurat det vi har bedt om, så viser det seg at det ikke var det vi hadde behov for. Eller så sier de at de kan levere, men er i en utviklingsfase, men så går det måneder og år før det kommer. Vi har behov for å jobbe på en ny måte med leverandørene, den gamle måten funker ikke.
Lavthengende frukter
Beate Sørslett og de andre håper at initiativet på sikt vil nå ut over sykehusets og kommunens nedslagsfelt.
– Vi er ikke alene her. Skal vi har løsninger som fungere og som vil ha verdi for leverandørene å skalere opp, så må vi tenke bredere. Vi har hatt en dialog i forkant med både Helse Nord RHFog Helse Nord IKT, med tanke på at det skal gå an å invitere inn de andre helseforetakene. Vi har ikke tenkt å gape så høyt og tenke at vi skal være Norges e-helselab; vi har mange nok lavthengende frukter allerede, og som vi først og fremst må løse. Men det å løse dem, kan ha effekter både regionalt og nasjonalt, sier Sørslett, som viser til et konkret eksempel:
– Når en EKG tas i ambulansen i dag, ligger det tilgjengelig i ambulansen. Så har vi en sentral server, felles i Helse Nord, men den kan vi ikke slippe alle sykehuslegene, fastlegene eller legevaktene inn på, for løsningen har ikke beslutningsstyrt tilgang. Når EKG ble tatt og man har trengt beslutningsstøtte eller behov for å vurdere trombolyse ved hjerteinfarkt, måtte man ta bilde av EKG-et med en privat mobiltelefon, eller få noen med tilgang til å laste den ned manuelt og legge inn i journalsystemet Dips. Da går minuttene. Etter ett og et halvt år har vi endelig klart å få til at EKG tatt i ambulansen går rett inn i Dips. For oss er det en revolusjon, og det å få Helse Nord IKT og leverandørene til å forstå hvor mye dette betyr, gjør at vi kan få fortgang i prioriteringen av slike tiltak.
Eneste kommune
Utvalgte enheter i Bodø kommune er foreløpig den eneste i regionen som har tilgang til dokumenter i sykehusjournalen i Helse Nord. Tilsvarende løsning benyttes mellom enkelte sykehus i Helse Sør Øst, hvor deler av Oslo kommune har tilgang. Dette har blitt mulig fordi Bodø kommune har vært med på et regionalt pilotprosjekt, hvor helsepersonell via eget journalsystem og kjernejournal kan se dokumenter i sykehusets journalsystem Dips.
– Vi har allerede på plass en dokumentdeling som gjør at hvis en pasient blir lagt inn på sykehjemmet Sølvsuper fra hjemmet, og de lurer på hva som skjedde da pasienten nylig var innlagt på sykehuset, kan de via kjernejournal gå inn og se epikrisen fra sykehuset.
– Vi håper med denne laben at dette neste gang ikke vil ta et og et halvt år, men kanskje bare et halvt år fra bestilling til en ser løsning i produksjon. For det er jo fortsatt slik at dersom pasienten faller om på Andenes, og ikke i Bodø, så ser helsepersonell EKG i Dips. Men kommunen har ikke dokumentdeling via kjernejournal, så de vil ikke se EKG-resultatene. Og faller pasienten om i Lødingen, vil verken sykehuset eller legevakta se EKG i sine journalsystemer.
Neste mål er å få de andre helseforetakene i regionen påkoblet og en forståelse for at det faktisk er mulig. Deretter må den juridiske floken når det gjelder dokumentdeling via kjernejournal løses – det må skje på nasjonalt nivå.
– Løser vi dette, tror vi det får positive ringvirkninger både regionalt og nasjonalt, fastslår Sørslett.
Vil spre kunnskapen
Inovacare samarbeider med andre norske helseklynger for å sikre at informasjonen og kunnskapen fra Bodø spres videre ut.
– Vi skal dele risikoanalyser og DPIA-er (personvernkonsekvenser, red.anm.) til alle som vil, sier Evjen.
– Dette er uansett noe hver enkelt kommune og sykehus må ta stilling til uansett. Mange kommuner har kanskje varierende kunnskap på dette feltet, så det er veldig viktig å ha en delingskultur, fortsetter hun.
– Der har Bodø kommune tatt en rolle å være en «hub» i slike prosjekter, slik at vi får spredt det til flere, supplerer Jørgensen.
– Så er det en del juridiske hindre som gjør at ikke flere kan få ta del i det nå. Vi har hatt løsninger for digital hjemmeoppfølging i snart fire år, men dette er det ingen andre kommuner eller sykehus i regionen som til nå har kommet på.
Evjen tror det handler om voksesmerter:
– Dette er et felt hvor det er stort behov for mer forskning og kunnskap, sier hun.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) sto for den formelle åpningen av Linken e-helselab i slutten av september.
– Vi prøvde å selge inn Bodø som en nasjonal hub for e-helse, sier Terje Jørgensen.
– Hun sa: «Der er dere jo allerede!», men det kom dessverre ingen lekkasjer fra helseteknologimeldingen om finansiering.