– Liten betalingsvilje for medisinsk-teknisk utsyr

Som Dagens Medisin skriver, etterlyser bransjeorganisasjonen Norway Health Tech mer søkelys på teknologi, med øremerkede midler til innkjøp og innføring av medisinsk-tekninsk utsyr og en tydelig satsing på dette fra ledelseshold. 

Decon-X leverer robotteknologi som tar seg av desinfisering av rom. 200 norske helseinstitusjoner bruker disse robotene til desinfisering.

Daglig leder og gründer Bjørn Platou forteller at de opplever større oppmerksomhet rundt teknologi som innsatsfaktor. Likevel mener han det ikke er noen tvil om at potensialet for Helse-Norge er stort når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. 

– Mye konservatisme

– Selv om teknologi beviselig kan spare Helse-Norge for mange penger og i tillegg få til en mye mer effektiv smittevask og desinfisering, er det mye konservatisme og teknologiskepsis, sier han.

Det er imidlertid noe Platou mener teknologisektoren delvis må ta på egen kappe.

– Har vi vært gode nok til å få fram fordelen med teknologien? spør han retorisk.

Platou mener det er underlig at helseforetakene vil bruke godt kvalifisert helsepersonell til renhold, desinfisering og smittevask, når teknologi kan gjøre jobben mer effektivt og rimeligere.

For lang avstand

– Hovedutfordringen er å finne arenaer med beslutningstakere der man kan presentere og informere om hvor mye mer effektiv teknologien kunne gjort smittevernarbeidet i helsevesenet. Brukerne av våre løsninger er en utrolig takknemlig gruppe, så det står ikke på interesse her. Derimot er det for lang avstand mellom brukere og beslutningstakere – og de som legger den politiske føringen, sier Platou.

Han opplever at de som sitter på beslutningsmyndighet og politisk makt i større grad bør lytte til de som gjør jobbene i dag.

– Først da får vi effekt. Renhold og smittevern er sett på som lavstatusyrker. Dette må endres med teknologi og kunnskap. Stopper smittevasken så stopper også smittevernet. Det er ikke god beredskap å utstyre de som gjør jobbene med manuelle metoder med tanke på utfordringene fremover og økningen i multiresistente mikrober, sier han. 

Vil gjerne prøve, men…  

Også daglig leder Bjørn Sebastian Lorentzen i Tidewave har tanker om det offentliges vilje til å ta i bruk ny teknologi.

Tidewave har utviklet en vendemadrass som beveger sensitive kropper. Bakgrunnen var at Haukeland sykehus hadde etterspurt en løsning for trykksår og mangel på trykkfordeling hos utsatte pasientgrupper.

Lorentzen opplever at viljen til å delta i pilotering ofte er til stede. Utfordringen er imidlertid overgangen fra utprøving til salg.

– Dette inkluderer både investering i teknologien og investering i opplæring og god implementering. Her merker vi at det mangler insentiver for institusjoner, og en har ofte en forventning om at ny teknologi skal virke med en gang.

– Vi savner støtteordninger og direkte insentiver som fjerne risikoen knyttet til investering i ny teknologi.

Liten betalingsvilje

Lorentzen følger opp med et eksempel:

– I Singapore har de et initiativ hvor 15 sykehus er en del av et program hvor sykehusene kjøper inn og tester ny helseteknologi, mens staten dekker 70 prosent av kostnadene tilknyttet innkjøpene. Dette er med på å redusere risiko ved å ta i bruk ny teknologi, og er virkelig noe vi gjerne skulle sett mer av i Norge.  

Han opplever at det er et ønske om å ta i bruk ny teknologi, men at viljen til å betale ofte ikke er like mye til stede.

– Det er ofte helt nødvendig å finne enkeltpersoner med stort engasjement og som kan skjære gjennom for å få til salg og god implementering av ny teknologi. Det er ikke ofte at en gjennom normale prosedyrer kommer frem. Vi opplever at en ofte faller tilbake til gamle løsninger, fordi dette er man vant til. Det er et enormt potensial en kan hente ut her, men det krever vilje og investering.

Budsjett-trøbbel

Lorentzen ser dessuten en utfordring i hvordan helseforetakene er organisert: Ofte har de ett budsjett for innkjøp og et annet for drift.

– Dersom du i vårt tilfelle kjøper en vendemadrass og dermed avlaster helsepersonell, forebygger og behandler trykksår, vil du ha enorme besparelser. De vil imidlertid komme på driftsbudsjettet. Og ofte er ikke koblingen til investeringsbudsjettet så gode, mener Tidevawe-sjefen.

Han mener at de i noen tilfeller ikke snakker sammen i det hele tatt.

–  Dette er en stor utfordring slik vi ser det, sier han.