Helseplattformen gjør det ekstra vanskelig å innfri ventetidsløftet

På lederplass i Sunnmørsposten sto det nylig at Helse Møre og Romsdal (HMR) må ty til magi for å innfri Ventetidsløftet. Det er nok flere enig i, for det er ikke helt ukjent at vår region, Helse Midt-Norge, strever. I 2024 gikk vi over 800 millioner kroner i minus, og omstillingskravene for 2025 er omfattende. Det skal kuttes i 500 årsverk, og ulike kreative tiltak utredes for å komme i økonomisk balanse. 

Det økonomiske uføret har flere årsaker, men en viktig kostnadspådriver for 2024 er innføringen av Helseplattformen i Helse Møre og Romsdal (HMR) og i Helse Nord-Trøndelag (HNT). I HMR har Helseplattformen havnet på plass tre på «Topp 10- risiko ». De har ikke greid å komme tilbake til aktivitetsnivået de hadde før innføring innen somatikk, og ansatte strever fortsatt med løsningen, snart ett år etter innføring. I HNT er det også knyttet stor risiko til hvor fort driften er tilbake på «normalt» nivå etter HP-innføringen, og evnen til å samtidig skulle effektuere tiltak i den størrelsesorden som er forutsatt i plantallene så kort tid etter innføringen. (styresak 3/25).

Helsepattformen gjør alt tyngre

Selv om situasjonen på St. Olavs hospital er bedre, forteller mange ansatte om økt tidsbruk per pasient, 2 år etter innføringen.

Økonomisk krise og innsparing, (inkludert overtidsstopp og ansettelsesstopp), kombinert med Helseplattformens kompleksitet, gjør ikke helseminister Vestres marsjordre om å redusere ventetidene enkelt, faktisk framstår det uoverkommelig, med mindre man går på akkord med ansattes arbeidsforhold.

Bare så det er sagt, det er ikke slik at ansatte ikke har lyst å være ajour. Tvert imot. De jobber allerede betydelig overtid, ekstra på kveld og helg med jevnlige brudd på arbeidstidsbestemmelsene som konsekvens. Arbeidsbelastningen er så høy at St. Olavs har satt «høy belastning på ansatte over lang tid» som nummer fire på «Topp 10 risiko»  (styresak 3/2), men samtidig skriver de i samme sak: For å holde budsjett 2024, har flere valgt å holde stillinger vakante og unngå innleie ved fravær. 

Jobber allerede på høygir

Likevel skal vi sette inn et ekstra gir, som ble formidlet i styremøtet i HMN 24.2.25. Problemet er bare at ansatte jobber allerede på høygir. Ikke umulig at arbeidsmedisinene iblant oss tenker det er grunn til å være bekymret for om arbeidsgiver har kontroll på ansattes helserisiko.

Med bakgrunn i regionens vanskelige situasjon, kombinert med Vestres ambisjoner og forventinger, har flere stilt spørsmål om realismen i oppdraget. Mange er bekymret for at dette ensidige fokuset på «Ventetidsløftet» går utover andre viktige områder for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet. Innføringen av Helseplattformen har allerede bidratt til et etterslep på faglig utvikling og forskning som også er viktige områder for å få ned ventetidene på sikt.

Det vi nå driver med er skippertak uten at vi løser rotårsaken til problemene sykehusene har.

Akkurat nå kunne Vestre trenge en trollmann for å nå ventetidsløftet. For det tempoet Vestre legger opp til, gjør at man kan få inntrykk av at tall trumfer kvalitet og ansatte blir ufrivillig deltaker i en politisk kampanje for å vinne valget.

Kronikkforfatteren er tillitsvalgt og sitter i styret i HMN. Det er ikke oppgitt interessekonflikter.