Planlegger ny syvårig legeutdanning for «IT-leger»

TRONDHEIM/OSLO (Dagens Medisin): – Vi er i planleggingsstadiet nå og håper på et kull på 20–30 studenter årlig. Målet er å starte opp i 2021, forteller dekan Björn Gustafsson ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU.

– Datadrevet helsevesen
Sammen med Arild Faxvaag, professor i helseinformatikk ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, jobber han nå med å utrede en master i helseinformatikk som integreres i legeutdanningen.

–  Man utvider legeutdanningen til et syvårig løp slik at de både får en master i informatikk og er legeutdannet. Da vil vi få en base med folk som har særlig høy kompetanse i helseformatikk og som kan spre kompetanse ut i helsetjenesten, sier Faxvaag til Dagens Medisin.

NTNUs tekniske fagmiljø, og nærheten til St. Olavs hospital, er et godt utgangspunkt for en slik utdanning, fastslår han.

– Med helse-IT-revolusjonen vi har nå, og hvor vi får store mengder helsedata, slår vi nå våre undervisningskrefter sammen for å skape fremtidens datadrevne helsevesen, sier Faxvaag.

–  Hva skal disse legene jobbe som, og hvor skal de jobbe?

 –  Vi ser for oss at de skal inn i ulike roller: Den ene er at de skal kunne arbeide med store mengder data om helsetjenesten, i konteksten operativ ledelse av helseinstitusjoner. For eksempel kan de jobbe ved en anestesi- eller intensivavdeling og analysere data der for å oppdage feil og uønsket variasjon. Slik kan de jobbe med kontinuerlig forbedring – gjennom operativ ledelse og kvalitetsledelse.

Presisjonsmedisin
– Videre kan de jobbe innen kunnskapsutvikling og forskning, analysere store datamengder og produsere forskningsresultat. De kan jobbe med å prøve ut nye legemidler; følge med på bruken av medisinsk teknologi og legemidler etter at markedsføringstillatelse (MT) er gitt, i fase 4-studier. De kan også jobbe innen presisjonsmedisin.

– De kan også følge med på datastrømmer av pasientgrupper og analysere dem med tanke på hvilke pasienter som trenger mest hjelp – her snakker vi for eksempel om avstandsoppfølging av kronisk syke.
– Og en siste mulig rolle er at de lærer seg teknikker som maskinlæring og kunstig intelligens der de utvikler algoritmer som kan forutsi, og gi råd om, hva som bør gjøres for en bestemt pasientgruppe, sier Faxvaag.

«Verdifull arbeidskraft»
– Vi tror dette vil bidra til veldig verdifull arbeidskraft. Vi mener ikke at alle norske leger bør lære seg kunstig intelligens, men de som tar denne utdanningen, vil få en ledende rolle i denne utviklingen.

Studentene i utdanningen bør ha gode grunnkunnskaper i matematikk, sier han. 

– Slik vi tenker oss studiet, bør de som tas opp, ha gode forkunnskaper i matematikk. De som har lite matte fra videregående, kan få muligheten til å kvalifisere seg gjennom forkurs.

Også sykepleiere som tar bachelorstudiet, vil få tilbud om utdanningen som en påbygging. En annen viktig målgruppe er helsefagstudenter som har fullført bachelorutdanning.

– Må forstå helseteknologi

Lederen i Norsk medisinstudentforening (Nmf), Øystein Ohr, er positiv til den nye utdanningen.

– Vi er veldig positive til målet om å opprette et tilbud hvor medisinstudenter også kan få en master i helseinformatikk, sier Ohr til Dagens Medisin.

– Vil gi økt mangfold
– Helsevesenet som helhet vil kunne ha glede av at nyutdannede leger skaffer seg variert tilleggskompetanse: Et tilbud som dette kan bidra til økt mangfold blant nyutdannede leger. Her har fakultetene lyktes godt med et lignende tilbud i form av forskerlinjen, og vi håper at flere av fakultetene ser til NTNU og vurderer å tilby lignende tilbud, men gjerne innenfor andre relevante temaer, sier han.

Helseteknologi
Det er viktig at grunnleggende forståelse for helseteknologi også dekkes i grunnstudiet, fremholder Ohr.

– Det er uomtvistelig at helseteknologi vil være en viktig del av helsevesenet i fremtiden, og leger bør kunne nyttiggjøre seg dette. Det er naturlig å skille – som på forskerlinjen: Noe forskningskompetanse skal alle ha, men det er mulig å tilegne seg mer for dem med ekstra interesse. I dag undervises det ikke i dette i særlig grad.