Livsviktige helsedata

I Folkehelseinstituttet har vi ansvar for 17 helseregistre, syv helseundersøkelser og to biobanker. Disse gir grunnlag for svært mye helseforskning og helsetiltak i Norge, og også i verden. Og Norge er faktisk best i verden på helsedata. Takk til alt helsepersonell som bidrar til viktige data!

Hvor mange blir født i Norge i året? Hvor mange dør på grunn av hjerte- og karsykdommer? Hvordan står det til med ventetider i sykehusene? Det er ikke måte på hva du kan få svar på fra alle registrene vi i har. Alle som rapporterer helsedata til registrene bidrar til et godt, faglig og politisk uavhengig datagrunnlag for ny helsefaglig viten. Og derigjennom til en godt styrt helsesektor.

Ulempen for oss som har ansvar for disse systemene, er at alt arbeidet bak å få ut gode og kvalitetssikrede tall sjelden syns for andre enn de som er spesielt interesserte.

Helsedata i verdensklasse 

Få andre land har så god oversikt over befolkningens helse. Dette gir oss unik innsikt i befolkningens helsesituasjon, gode muligheter for helseforskning og for effektive folkehelsetiltak.

Dette kommer ikke gratis. Registre er dyrt å gjøre ordentlig. De krever jevnlige investeringer i systemer, i kompetanse og driftskapasitet.

Min utfordring er å bidra til å vise at noe så grunnleggende, som mange tar som en selvfølge, er kostbart. Og at det er svært god bruk av penger og tid for Norge, for alle som rapporterer inn i systemene og for de som bruker dataene til vårt felles beste.

Åpenhet og faglig uavhengighet 

Folkehelseinstituttet er faglig uavhengige, også i driften av alle disse systemene. Det betyr at de drives etter etablerte systemer for statistikk og metoder for innhenting av informasjon. Dataene publiseres jevnlig i statistikkbanker, og i henhold til instituttets statistikkalender som finnes på nettsidene fhi.no.

Ved å samle alle sentrale helseregistre og mange helseundersøkelser i samme organisasjon kan vi oppnå flere mål: Raskere og mer samkjørte prosesser for utlevering av data, statistikk og analyser som er svært etterspurt i forskermiljøene, blant beslutningstakere og i media.

Takk til mor, far og barn

I fjor fylte Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) 25 år. MoBa er en av verdens største helseundersøkelser.114 000 barn, 95 000 mødre og 75 000 fedre deltar og bidrar i MoBa.

Vi inviterte selvsagt til bursdagsfest. Over 300 deltakere, medarbeidere, samarbeidspartnere og andre interesserte fikk høre om hva vi har funnet ut ved hjelp av MoBa-data. Forskere presenterte funn om livskvalitet, kosthold, svangerskap, miljøgifter, epilepsi, psykisk helse, kreft og mye, mye mer. Du kan se opptak fra arrangementets mange spennende presentasjoner på våre nettsider.

Takk til apotekene

I år fyller Legemiddelregisteret 20 år, og dette markeres nå i disse dager blant annet med et arrangement 30. januar. Her gir vi et innblikk i hvordan forskere, helsemyndigheter og andre bruker registeret til å få kunnskap om blant annet antibiotikabruk, vanedannende legemidler og legemiddelbruk i svangerskapet. Du kan lese mer om arrangementet på våre nettsider.

Det er apotekene som melder inn data til dette registeret. Takk til dere for 20 år med rapportering!

En av de viktigste funksjonene til legemiddelregisteret er å overvåke sikkerheten ved legemiddelbruk. Ved å spore bivirkninger og interaksjoner mellom legemidler, kan forskere og helsepersonell oppdage mulige farer tidlig og iverksette tiltak for å beskytte pasientene. Dette har bidratt til å redusere forekomsten av alvorlige bivirkninger og forbedre pasientsikkerheten.

Dataene fra registeret brukes til å evaluere effekten av nye legemidler, identifisere pasientgrupper som kan ha særlig nytte av spesifikke behandlinger, og sammenligne ulike behandlingsmetoder. Dette har ført til mer presis medisinering og bedre behandlingsutfall for pasientene.

Takk til alle klinikere som melder om smittsomme sykdommer

Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) fyller 50 år i 2025. MSIS bidrar til overvåkingen av smittsomme sykdommer hos mennesker i Norge gjennom fortløpende innsamling, analyse og rapportering om av smittsomme sykdommer. Dette gjelder de sykdommene som er såkalt meldingspliktige. Dette er årsaken til at vi kan overvåke hvor, hvor mange og hvor lenge en smittsom sykdom forekommer – og dermed kan vi og kommunen der det er utbrudd forstå situasjonen og finne gode tiltak for å begrense eller stanse et utbrudd.

Slik kommuniserer vi om registrene 

I Folkehelseinstituttet har hver studie sin studieside på nett. Og hver statistikk sin bank. Vi har en kategori som heter Forskningsfunn der vi deler det vi selv forsker på og finner ut.

Men det er langt fra tilstrekkelig for å få vist frem alt det viktige som kommer ut av helseregistrene. Det forskes over hele landet, og verden, på data fra våre registre og undersøkelser.

Jeg har nevnt MoBa, Legemiddelregisteret og MSIS. Det er fordi de har bursdag. Verdien av disse blir først skikkelig høy fordi disse dataene kan kobles til andre registre. Jeg kunne fortalt like godt og mye om hvilken som helst av de andre datakildene vi har.

Vårt eldste register er Dødsårsaksregisteret. Det ble født i 1957, og om to år feirer vi en 70-åring som er raskere og yngre til sinns enn noensinne. Da blir det ny fest.

Alle må ikke vite om og forstå helseregistrene. Men de som har ansvar for å frembringe, forvalte og bruke helsedataene skal kjenne til dem, stole på dem og bruke dem flittig. Da kan dagens og fremtidens helsefaglige forskning dokumentere at det ligger ordentlighet, kvalitet og transparente prosesser til grunn for den kunnskapen de bringer frem. Det er ingen grunn til å tro at godt dokumentert kunnskap blir mindre viktig i årene vi har foran oss.