Fredag gikk fristen ut for å gi høringssvar til forslag til forskrift om løsning for tilgjengeliggjøring av helsedata (Helseanalyseplattformen og Helsedataservice).

Flere av høringsinstansene reagerer på at det legges opp til at Direktoratet for e-helse skal ta seg betalt for tilgang til helsedata fra registrene og frykter at prisene kan føre til mindre bruk av helsedata enn i dag. 

Som Dagens Medisin omtalte før sommeren, er Giske Ursin i Kreftregisteret svært kritisk til det prisnivået man har forespeilet for brukerne av Helseanalyseplattformen og Helsedataservice: En tidobling av prisene sammenlignet med i dag. Slik svarte Direktoratet for e-helse på kritikken.

Bekymringen gjentas i høringssvaret fra Kreftregisteret:

«...kostnadene ved bruken av tjenestene synes å kunne bli uforholdsmessig mye høyere enn i dag, hvilket vi frykter vil medføre redusert utnyttelse av helsedataene, stikk i strid med hva som er den uttalte intensjonen».

SKDE: Kan føre til mindre bruk 
Barthold Vonen, direktør for Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) deler bekymringen til Kreftregisteret.

SKDE mener høringsnotatet fra HOD i for liten grad synliggjør de økonomiske konsekvensene av løsningen, og hvilken risiko for ikke å nå formålet om økt bruk av helsedata foreslått finansiering. 

«Foreløpig forslag til prisliste for å gjøre data tilgjengelig viser at løsningen vil innebære en betydelig kostnadsøkning for brukerne», skriver de. 

SKDE viser til at data som hovedregel utleveres kostnadsfritt fra kvalitetsregistrene til fagmiljøet og akademiske institusjoner. De frykter at kostnadene for den nye ordningen særlig vil kunne ramme master- og doktorgradsstudenter og føre til mindre bruk av kvalitetsregisterdata til forskning.

«De økte kostnadene for tilgang til data vil kunne redusere motivasjonen for å etablere og drifte registrene. Fagmiljøenes motivasjon for å etablere og drifte kvalitetsregistre er nødvendig både for å oppnå formålet med kvalitetsregistrene og den foreslåtte nasjonale løsningen».

Legeforeningen: Lite hensiktsmessig
Legeforeningen skriver i sitt høringssvar at tilgangen til registerdata og søknadsbehandlingen bør være en gratis tjeneste, i det minste for offentlig finansierte brukere.

«Det virker lite hensiktsmessig eller rimelig at helsetjenesten, som har hatt kostnadene ved registrering og lagret data og overført disse til helseregistre, skal betale gebyrer for søknadsbehandling og datautlevering – tjenester som nå i hovedsak er gratis og levert av forskere og fagfeller i solidarisk samarbeid», skriver de, og frykter dette vil kunne fordyre forskning og kvalitetsutvikling.

Norges forsknigsråd skriver i sitt svar at:

«Det er svært viktig at prisen ikke stiger fra dagens nivå»,

LMI: Pris må ikke hemme forskning
Legemiddelindustrien (LMI) påpeker i sitt høringssvar at formålet med helsedataplattformen er utløsing av innovasjon og næringsutvikling. «Da er det viktig at prisnivået for tilgang til helseopplysninger ikke hemmer forskning og innovasjonsprosjekter som legger grunnlag for utvikling av ny helsenæring», skriver de. 

«LMI mener prisfastsettingen av helsedata må være på et nivå som fremmer økt bruk, innovasjon og næringsutvikling og fremmer Norges konkurransekraft og vertskapsattraktivitet» påpekes det videre.

FHI: Flere uklarheter
Heller ikke Folkehelseinstituttet (FHI) er fornøyd med hvordan departementet har formulert seg når det gjelder brukerbetaling.

«Paragraf 14 første ledd angir hva direktoratet for e-helse kan ta betaling for, men det angis ikke hvem de kan ta betaling av. Det er uklart om bestemmelsen kun gjelder brukere eller om direktoratet for e-helse også kan ta betalt av dataansvarlige for helseregistrene. Det er også uklart om kostnaden for brukerne vil bli redusert, økt eller kan forventes å ligge på samme nivå som i dag ved tilgjengeliggjøring fra dataplattformen», skriver direktør Camilla Stoltenberg, som har signert høringssvaret.

E-helsedirektoratat: Jo færre som betaler, jo dyrere blir det
Direktoratet for e-helse støtter departementets forslag til hvilke kostnader som bør inngå i betalingen og fastsettelse av priser.

«Prinsippet om at fastsettelse av prisene skal legge til rette for en bærekraftig forvaltning og drift av løsningene er essensielt for å kunne realisere de store samfunnsgevinstene av økt bruk av helsedata. Fordi hovedandelen av kostnadene som inngår i betalingen er faste kostnader vil kostnadene i mindre grad avhenge av den faktiske bruken av tjenestene», skriver de og fortsetter:

«For å fastsette priser for tjenestene er prismodellen basert på at kostnadene fordeles på den antatte etterspørselen etter helsedata. Betalingen bør fastsettes likt for offentlige og private aktører for å stimulere til samarbeid og økt bruk av data på tvers av sektorer».

Direktoratet advarer på sin side om å gi offentlige myndigheter tilgang til dataene til andre formål enn forskning, uten å måtte søke om dataene fra Helsedataservice. «Det vil innebærer et svekket etterspørselsgrunnlag for Helsedataservice. Dette vil innebære at kostnadene med den nasjonale løsningen fordeles på færre brukere enn hva som er lagt til grunn i gevinstberegningen og finansieringsmodellen. Når kostnadene fordeles på færre blir prisene høyere for de som skal benytte Helseanalyseplattformen og Helsedataservice», påpeker de.

– Gratis innsyn er en hovedregel

Departementet utelater å gå nærmere inn på lovens paragraf 8 som gir en hovedregel om gratis innsyn, skriver Norsk journalistlag (NJ).

Norsk journalistlag slår fast i sitt høringssvar til forslag til forskrift om løsning for tilgjengeliggjøring av helsedata at statistikk over anonyme helseopplysninger er et offentlig gode, og et viktig virkemiddel for å gi kunnskap som bidrar til bedre helse for alle.

NJ viser til at departementet selv slo fast, så sent som i proposisjon 63 L (2019-2020), at det er behov for en rett til innsyn etter offentlighetsloven når det gjelder fremtidige helseregistre.

«På denne bakgrunn er NJ overrasket over at departementet i punkt 14.1 i foreliggende høringsnotat, om informasjon til allmennheten, ikke går nærmere inn på offentlighetslovens innsynsrettigheter», skriver NJ-leder Dag Idar Tryggestad og NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud i høringssvaret.

«Departementet berører her kun med tre setninger hvilken generell informasjonsplikt Direktoratet for e-helse vil ha på området, men utelater for eksempel å gå nærmere inn på lovens § 8 som gir en hovedregel om gratis innsyn, samt lovens § 9 om retten til å kreve innsyn i en sammenstilling fra databaser. Dette er viktige prinsipper som naturligvis vil gjelde fullt ut for Helseanalyseplattformen og Helsedataservice», fremholder organisasjonen.