Regjeringen vil kutte all støtte til Felles kommunal journal: – Det virker veldig rart

Felles kommunal journal (FKJ) er et samarbeidsprosjekt mellom nasjonale myndigheter, KS og kommunene Bergen, Bærum, Bodø, Hammerfest, Kristiansand, Ringsaker, Stavanger og Vinje.

Målet med FKJ er etablering av en felles plattform hvor informasjon kan deles mellom ulike systemer i en kommune. Slik vil helsepersonell få tilgang til relevante helseopplysninger om en innbygger når de trenger det.

Bakgrunnen for arbeidet med FKJ er stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» fra 2012. FKJ, Helseplattformen og videreutvikling av eksisterende journalløsninger i spesialisthelsetjenesten i helseforetakene Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst er tiltak anbefalt av helsesektoren for å nå målene i stortingsmeldingen.

Mens Helseplattformen er rullet ut i deler av helsetjenesten i Helse Midt-Norge, som kjent ikke uten oppstartsproblemer, er Felles kommunal journal fremdeles i innledende fase. Forslag til styringsdokument og strategi skal presenteres neste måned.  

Men nå er det høyst usikkert om prosjektet vil komme seg videre til neste fase. I sitt forslag til statsbudsjett for neste år, prioriterer ikke regjeringen å bevilge midler til det videre arbeidet med FKJ.

«Noe av tidligere tildelte midler er igjen og vi legger til grunn at de overføres til 2023», sa områdedirektør i KS, Kristin Weidemann Wieland, til Dagens Medisin nylig. Men slik blir det heller ikke om regjeringen får det som den vil.

–  Vi har fått beskjed om at regjeringen ikke legger opp til at de pengene blir stilt til disposisjon for 2023, sier Wieland til Dagens Medisin.

– Hvor alvorlig er det regjeringen foreslår?

– Først og fremst vil jeg si at det ikke er helt forståelig. Det virker veldig rart at et prosjekt som har stor støtte og oppslutning, skal skrinlegges like før det skal levere forslag til styringsdokument med løsnings- og gjennomføringsstrategi.

Hun mener det også er verdt å merke seg at statsbudsjettet for 2022 la til grunn endret fremdrift i prosjektet og at arbeidet først ville ferdigstilles i 2023.

– Selskapet har jobbet i tråd med dette, sier områdedirektøren og fortsetter:

– Regjeringen gir blandede signaler, de er ikke kritiske til prosjektets innretning, men setter ikke av midler i 2023.

– Det skylder vi skattebetalerne

Wieland forklarer at de i første omgang holder seg til planen, men så må se hvor veien går videre.

– Forslaget legges uansett frem i november, sier hun.

Planen er så å ferdigstille styringsdokumentet på nyåret etter innspill og siste eksterne kvalitetssikring, før de skulle sørge for forankring i kommunesektoren neste vår.

Deretter er planen å starte konkret utprøving sammen med leverandører og Norsk Helsenett neste sommer.

– Det lar seg ikke gjøre uten midler. Helseteknologiordningen kommer jo først i 2024, sier Wieland med henvisning til en varslet satsing fra regjeringen som skal gjøre bruk av ny teknologi og nye arbeidsformer enklere å innføre og ta i bruk i helsesektoren.

Hun forteller at det er bygget opp kompetanse i en prosjektorganisasjon som ikke kan settes på vent.

– Enten er den der eller så er den ikke det. KS vil gjøre alt vi kan med kommunene og inn mot Stortinget slik at selskapet kan fullføre prosessen. Det skylder vi skattebetalere og helse- og omsorgstjenesten.

IKT-Norge: – Brutal lesning

Fredrik Syversen som leder arbeidet med e-helse i interesseorganisasjonen IKT-Norge, sier det ikke er uventet at regjeringen foreslår kutt i støtten til FKJ.

– Men det var uventet at det var et så kraftig kutt, sier han til Dagens Medisin.  

Syversen har ikke sett noe helt lignende i statsbudsjettsammenheng tidligere. 

– I proposisjonen er det vist til tre betingelser som skal oppfylles dersom staten skal bidra ut over 2022, og så konkluderes det med at disse betingelsene ikke er oppfylt. Det var ganske uvanlig. 

– Det er brutal lesning, men det er heller ingen hemmelighet at IKT-Norge og våre medlemmer har vært skeptiske på innretningen på dette prosjektet. Det har vært et rotete prosjekt å følge. For mange har oppfatningen vært at prosjektet har kommet som en følge av et mislykket Akson, og det har ikke vært positivt.

Syversen viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2022 bevilget 200 millioner kroner til FKJ.

– Dette var jo en videreføring av forrige regjerings budsjett. Men signalene fra Helse- og omsorgsdepartementet har vært sterke på at man trengte å se en fremgang i prosjektet raskt. Nå må man kikke i bakspeilet og se på hva de pengene har gått til, sier han.

Syversen ser for seg at denne situasjonen kan skape en ny dynamikk i markedet.   

– Det store spørsmålet er hvordan dette skal finansieres fremover. Kommer kommunen og KS til å finansiere det selv? Hvis ikke, hvordan kan næringen bidra til finansiering? Hvis ikke, hva betyr det for Helseplattformen?   

– Nå må kommunene som ikke har signert, fordi de har ventet på Felles kommunal journal finne ut av hva de vil gjøre videre. Jeg tror dette vil føre til en ny dynamikk i markedet, noe som ikke nødvendigvis er negativt, sier han. 

Les også: «Én innbygger - én journal»: – Oppsiktsvekkende at Høie er uenig med Riksrevisjonen

Håper på håndsrekning fra Stortinget

Ifølge områdedirektør i KS, Kristin Weidemann Wieland, er det for tidlig å si om prosjektet kan fortsette videre uten noen statlige midler.

Hun viser til at kommunene opplever forslaget til statsbudsjett som krevende, fordi de ikke fullt ut får kompensasjon for prisøkninger som allerede er kjent. Og at mange kommuner også vil få en vanskeligere økonomi gjennom økt skattelegging av kraftinntekter.

– 2023 vil være et krevende økonomisk år for kommunene. Da er det ikke gitt at lokale bidrag til noe de mener regjeringen nasjonalt har ansvaret for, står øverst på lista, sier Wieland og fortsetter:  

– Men vi vil gjøre det vi kan for at Stortinget skal komme med en håndsrekning. Det virker samfunnsøkonomisk merkelig å kutte støtten før rett før forslaget skal leveres, uten at verken kommuner, regjering eller storting har hatt mulighet til å ta stilling til det.

KS er også overrasket over at FKJ ikke erstattes av andre felles tiltak.

– Det øker risikoen for fragmentering og utvikling av A- og B-lag i kommune-Norge. 

Wieland viser til at digitaliseringsstrategien for offentlig sektor, som også regjeringen har stilt seg bak, handler om gode nasjonale fellesløsninger, som samtidig tilrettelegger for lokal innovasjon og næringsutvikling.

– Det er også FKJ-prosjektet opptatt av. Forslaget som skal legges frem i november, går ut på å utvikle felles løsninger på det som bør være felles, men at eierskap til journal og investeringene fremdeles skal gjøres lokalt i tråd med regjeringens politikk. Ikke minst skal dette gjøres stegvis og brukernært, sier områdedirektøren.

– Vi mener prosjektet støtter den politiske retning til regjeringen. Så det er rart at man foreslår at man ikke skal gå videre med FKJ. Men siste ordet er ikke sagt, legger hun til.

– For lite satsing på innovasjon og digitalisering

Wieland forteller at KS også er bekymret for at regjeringens forslag til statsbudsjett totalt sett innebærer et betydelig kutt i satsing på e-helse.

– Det er en veldig stor reduksjon sammenlignet med statsbudsjettet for 2022, sier hun og fortsetter:  

– Vi har veldig stor forståelse for at situasjonen er krevende, men det vi snakker om når det gjelder FKJ, er små midler i den store sammenhengen som kan ha veldig stor positiv effekt på sikt. Derfor er det vanskelig å forstå prioriteringene.

Hun mener det er lite i forslaget til statsbudsjett som støtter den omstillingen både samfunnet og offentlig sektor må gjennom.

– Det er for lite satsing på innovasjon og digitalisering, der skjæres det inn til beinet. Så det at de kutter støtten til FKJ er del av et generelt bilde.

Hun sier det er kjent at en hovedutfordring er manglende samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, men også at dagens digitale verktøy i liten grad tilrettelegger for samhandling mellom tjenesteområder i kommunen.

– Mye tid går med på å hente inn nødvendig informasjon, fordi systemene ikke snakker sammen. Det betyr at verdifull arbeidstid går tapt og at risikoen for at man gjør feil øker. Gode digitale løsninger kan forhindre dette, og derfor er det rart at man ikke prioriterer dette i lys av de utfordringene vi står overfor.

– E-helse en salderingspost

Også Fredrik Syversen i IKT-Norge er bekymret for det totale nivået på regjeringens satsing på e-helse i forslaget til statsbudsjett.

– E-helse er blitt en salderingspost i neste års budsjett, feltet er for viktig til at Norge ikke satser mer, sier han. 

Selv om IKT-Norge ikke umiddelbart er uenige i prioriteringene regjeringen har gjort i sitt forslag til statsbudsjett, mener Syversen at i en tid der behovet for helsetjenester er sterkt økende, fortjener e-helsefeltet fortsatt styrkede rammebetingelser.  

– Regjeringen velger å prioritere kodeverk og satsingen på pasientens legemiddelliste (PLL), noe som er bra, men totalt blir det for puslete. 

– Legemiddellisten hindrer at mennesker blir varig skadet eller dør på grunn av feilmedisinering eller overmedisinering, dette arbeidet hadde trengt en dobling av budsjettet, sier Syversen.

Mindre til Direktoratet for e-helse

I statsbudsjettet for 2022 hadde Direktoratet for e-helse et budsjett på 319 millioner kroner. Det var da 10 millioner kroner mindre enn for 2021. Og i revidert nasjonalbudsjett kom regjeringen med ytterligere kutt. 

Trenden fortsetter i forslaget statsbudsjettet for neste år. Det foreslås et rammekutt på 20 millioner kroner i driftsbevilgningen til Direktoratet for e-helse. «Den konkrete innretningen vil bli avklart i styringsdialogen med etaten», heter det i regjeringens forslag.

 – Dette kan ikke ses på noen annen måte enn at departementet ikke er fornøyd. Vi opplever et direktorat som også er mer innstilt på å finne sammen med næringslivet for å løse både finansiering av e-helse fremover og virkelig ta et løft sammen. Dette arbeidet må intensiveres for å møte den berettigede utålmodigheten i departementet.  

Direktør i Direktoratet for e-helse, Mariann Hornnes, sier i en melding at direktoratet, sammen med samarbeidspartnerne, skal gjøre det de kan for å få til gode løsninger for innbygger og helsepersonell innenfor de nye rammene.

– Vi må tilpasse oss en ny økonomisk virkelighet i årene fremover. Det er helt klart at et strammere budsjett treffer de nasjonale e-helsesatsingene, sier hun. 

Mer til helsedata

– I en slik situasjon er jeg veldig glad for at den viktige satsningen på helsedata videreføres, sier Hornnes videre. 

I forslaget til statsbudsjett for neste år vil regjeringen styrke satsingen på helsedata. Det foreslås 36 millioner kroner til investeringer i gjenbruk av eksisterende data- og analyseinfrastrukturer, blant annet i universitets- og høgskolesektoren, og til styrking av basisfinansieringen av Helsedataservice for å sikre en bærekraftig finansieringsmodell. Totalt foreslås det bevilget 78,1 millioner kroner til formålet i 2023.

– Dette er jo en konsekvens av at man venter på at analyseplattformen faktisk skal tas i bruk, denne ligger jo i respirator i påvente av en avklaring rundt Schrems-dommene, sier han med henvisning til avgjørelser fra EU-domstolen om overføring av personopplysninger til land utenfor EU/EØS, kommenterer Syversen. 

– Vi er veldig spente på hva slags finansieringsmodell vi til sist ender opp med, den må insentivere de private FoU-miljøene og de internasjonale legemiddelselskapene til å dele data og bidra –  det er nøtt som må knekkes i samarbeid, legger han til. 

Oppdatert med kommentar fra Hornnes.