Mest lest siste syv dager:
Annonse kun for helsepersonell
Dugnadsånd ga oss gode IT-løsninger allerede for 25 år siden
IT-løsningene helseministeren ønsker seg var på plass i Nord-Norge rundt år 2000.
Annonse kun for helsepersonell
REGJERINGEN HAR de siste dager kommet med gode og tydelige positive signaler for pasienter og helsepersonell gjennom utspill referert i Dagens Medisin fra statssekretær Ellen Rønning-Arnesen og Helseminister Ingvild Kjerkol
Rønning Arnesen erkjenner at altfor mange offentlige digitaliseringsprosjekter ikke har gått sånn som man har håpet på - og mener at det er behov for en ny og bedre måte å løse de digitale utfordringene på:
«I stedet for å gjøre ting kjempestort, skal vi heller gjøre ting smått og godt».
«De store prosjektene skal erstattes med mindre og mer oversiktlige biter hvor statens rolle skal være å sørge for gjenbruk og trinnvis utvikling. Det skal testes i det små, før man eventuelt velger å skalere.»
«Ved å starte smått, teste ut og forbedre, får vi på plass de digitale løsningene raskere». Jeg tror det er ganske mange i salen her som kan skrive under på at det er den måten man har fått sine nye systemer til å fungere på i større skala», sa Rønning-Arnesen.
GAMMELT NYTT. Kjerkol sier at regjeringen vil gjøre at svar fra blant annet laboratorier og røntgenlaboratorier blir lettere tilgjengelig for leger rundt om i landet – noe som vil være bra for både pasient og helsepersonell.
Med de skandalepregede storprosjektene Akson og Helseplattformen i mente er det betimelig å minne om at dette ikke er nye løsninger i Norge.
Disse løsningene var på plass i Nord-Norge allerede rundt år 2000.
Med de skandalepregede storprosjektene Akson og Helseplattformen i mente er det betimelig å minne om at dette ikke er nye løsninger i Norge.
Allerede før den raskt innførte Helseforetaksetableringen i 2001-2002 var de nevnte løsninger testet ut og delvis implementert i Nord-Norge for røntgenlaboratoriene – nøyaktig eter den modellen Rønning Arnesen beskriver.
DUGNAD. Røntgenbilder og svarrapportene fra alle landsdelens 15 offentlige og private laboratorier var rundt år 2000 digitalt tilgjengelig, til enhver tid, der hvor pasient og behandler befant seg i Nord-Norge – akkurat slik som Kjerkol beskriver en nasjonal løsning i regjeringens forslag - som skal ut på høring.
Motivasjonen for å få nevnte løsninger på plass lå i de lokale geografiske, demografiske og klimatiske utfordringer som var – og fortsatt er - spesielt krevende i Nord.
Drivkraften for gjennomføringen lå først og fremst hos helsearbeidere og teknisk personell i sykehusene som ønsket å utnytte den nye IT-teknologien til pasientens beste. Teknologisk var det (det ennå offentlige) Televerkets prioriterte satsning på telemedisin i Nord-Norge med etablering av en egen forskningsavdeling i Tromsø som ble forløsende.
Eksterne konsulenter medvirket ikke.
Hva var årsaken til at løsningene i Nord ikke ble bedre kjent og videreført?
VERDIPOTENSIAL. Det er nærliggende å peke på at det i 2002 var utfordrende å benytte en dugnadspreget typisk «bottom up»-strategiløsning inn i helseforetaksmodellens markedsstyrte «top down»-strategi basert på New Public Management (NPM). Begrepet dugnad og prosjekter med lokal forankring ble ikke spesielt verdsatt av de som tok styringen over helseforetakenes IT-satsninger.
Når dugnad igjen ble det gjennomgående mantra under pandemien ble det en påminnelse om dugnadens verdipotensial – ikke bare for helsearbeidere og andre som må «trø til» når det skjer noe uforutsigbart og utfordrende i samfunnet.
De ikke tallfestede verdiene knyttet til den norske velferdsstaten har dugnadsmodellen i sitt DNA. Disse vurderes sjelden opp mot verdiene skapt av den unorske NPM-omstillingen av offentlig sektor.
Kanskje er det ikke tilfeldig at departementet nå refererer fra Corona-perioden ved lanseringen av nye løsninger:
«– Mange kjenner igjen løsningen fra da vi tok koronatest på teststasjon og fikk prøvesvaret på Helsenorge. Det var en effektiv og trygg måte å dele informasjon mellom pasient, laboratorium og leger. Sånne løsninger skal vi ha flere av»
De positive endringsmeldingene fra Kjerkhol og Rønning Arnesen er forhåpentligvis tidlige tiltak i den kommende «tillitsrefomen».
Helsemyndighetene oppfordres til å revurdere mekanismene som fikk på plass de gode IT-løsningene i helsevesenet allerede for 25 år siden.
Interessekonflikter: Jan Størmer var med på å etablere selskapet RisCo AS i 1998. Selskapet utviklet en IT-løsning for radiologi som var en av flere komponenter i radiologiløsningene som omtales i dette innlegget. Størmer har ikke hatt noen tilknytning til RisCo siden 2003.