NEDA-3: – Kan forutsi sykdomsaktivitet ved re-baseline

ECTRIMS 2022, AMSTERDAM (Dagens Medisin): Den årlige MS-kongressen ECTRIMS arrangeres i disse dager i Amsterdam, Nederland.

Cecilia Smith Simonsen, overlege ved Drammen sykehus, og hennes forskergruppe har laget en poster med langtidsdata om sykdomsaktivitet blant MS-pasienter som presenteres på kongressen.

Forskerne har sett på om det å oppnå det som kalles NEDA-3 i de første årene en pasient får behandling, bidrar til mindre sykdomsaktivitet.

NEDA står for «No Evidence of Disease Activity». NEDA-3 har tre komponenter: ingen nye MR-endringer, ingen nye attakker eller nevrologiske symptomer ,og ingen endringer i klinisk undersøkelse (mål på EDSS-skalaen).

Simonsen og forskergruppen har brukt en database med forløpsdata som er opprettet i forbindelse med BOT-MS (Buskerud, Oslo og Telemark)-prosjektet.

Studien er en retrospektiv kohortstudie som inkluderte personer diagnostisert med MS mellom 2006 og 2017, hvor man hadde nok informasjon til å sette tidspunkt for når NEDA-3 feilet etter diagnose.

Les også: Beregning av hjernealder kan si noe om sykdomsstatus hos MS-pasienter

Sterk assosiasjon

– Hypotesen var at det var at det ville være effekt av NEDA, sier Simonsen.

Overlegen sier det finnes flere artikler som tilsier at NEDA de første årene i behandlingsløpet er ganske bra til å forutsi sykdomsaktivitet, men også noen studier som viser det motsatte.

– Det handler nok om at man ikke plukker opp all sykdomsaktivitet med NEDA-3, men bare ser toppen av isfjellet. Vi ønsket å se på dette i vår populasjon.

Forskerne fant at det var assosiasjon mellom NEDA og langtids sykdomsaktivitet, men ikke en stor assosiasjon. Av 538 personer oppnådde bare 38 prosent NEDA ett år etter diagnose. Gjennomsnittlig tid til NEDA-svikt var 3,3 år.

For personer som oppnådde NEDA i år én var det en gjennomsnittlig tid til EDSS-nivå seks på 33,8 år mot 30,8 år for personer som ikke oppnådde NEDA.

– Men da vi gjorde en re-baseline etter ett år, altså flyttet startstreken med ett år, fant vi en sterk assosiasjon for dem som oppnådde NEDA.

Ved re-baseline av NEDA ett år etter diagnose oppnådde 52 prosent av personene NEDA første år etter re-baseline.

Gjennomsnittlig tid til NEDA-svikt ved re-baseline var 3,4 år, og gjennomsnittlig tid til EDSS-nivå seks 44,5 år for personer som oppnår NEDA sammenlignet med 29,6 år for personer med MS som ikke oppnår NEDA.

Simonsen sier det nok betyr at medikamenter har fått tid til å virke og pasienten har fått anledning til å tilpasse seg en ny tilværelse og kronisk sykdom.

– Man trenger sannsynligvis en periode på å stabiliseres. Høyeffektiv behandling tar gjerne tre måneder før man ser effekt. Mange pasienter har en del sykdomsaktivitet rett etter diagnosen, men det betyr ikke nødvendigvis at pasienten ikke blir stabil i lengden.

Les også: MS-pasienter responderer bedre på koronavaksine enn tidligere vist

– Støtter reviderte retningslinjer

Forskerne fant også at pasienter som startet på høyeffektiv behandling tidlig hadde god sjanse for å oppnå NEDA og god effekt på lang sikt.

– Dette støtter dermed opp under reviderte retningslinjer, i tillegg til flere andre studier som peker på at det er bra for langtidsprognose å starte tidlig med høy-effektive medikamenter.

Les også: Revidert retningslinje for MS-behandling publisert

Simonsen påpeker at funnene er på gruppenivå.

– Vi strever etter NEDA, men vi vet at det ikke forteller hele sannheten. Dette viser at høyeffektive medikamenter tidlig er viktig. For kliniske studier betyr det at NEDA kan brukes til slike målinger, men at dersom man skal bruke det bør det være etter en re-baseline.

Hun sier at spørsmålet fremdeles er hva NEDA er og hva som bør inkluderes i målingene.

– Sannsynligvis er det flere elementer enn de tre som vi har med. Vi er flinke til å stoppe de store attakkene, men det skjer nok mye under overflaten som vi ikke har helt kontroll på.

Simonsen opplyser at studien som posteren er basert på er nå godkjent i tidsskriftet Frontiers of Neurology.

Interessekonflikter: Cecilia Smith Simonsen oppgir å ha mottatt honorar for forelesning og deltagelse i «advisory board» fra Sanofi, Merck, Novartis, BMS og Biogen. Hun oppgir også å ha mottatt forskningsstipend fra Sanofi og Novartis.