En barselundersøkelse som ikke treffer innvandrerkvinner, gir ikke gode nok svar

Kvinners opplevelse av fødsel og barseltid skal kartlegges i en ny brukerundersøkelse fra Helsedirektoratet. Etter en del kritikk for at kvinner som har født i de mest hektiske månedene på sommeren, og at de som ikke rakk fram til sykehuset har blitt utelatt, har Helsedirektoratet nå gått med på å sende den ut på nytt.

Vi vil bruke anledningen til å peke et en annen, viktig gruppe vi frykter vi faller ut slik undersøkelsen er utformet i dag; nemlig innvandrede kvinner med kort botid i Norge, reduserte norskferdigheter og lav systemkunnskap om norske, digitale helseplattformer. Undersøkelsen blir nemlig bare tilgjengelig på bokmål, nynorsk og engelsk, og bare gjennom innlogging i Helse-Norge.

Større risiko

Det er godt dokumentert at ulike grupper kvinner med innvandrerbakgrunn har større risiko for både dødfødsel, akutt keisersnitt og store blødninger ved forløsning. Kort botid i Norge og opprinnelse fra Asia eller Afrika sør for Sahara er assosiert med økt risiko for alvorlige rifter. I tillegg viser forskning at botid i landet og mors fødested kan ha betydning for epiduralbruk under fødsel. Minoritetskvinner med opprinnelse i Midtøsten og Sør-Asia er vist å være mer utsatt for fødselsdepresjon enn kvinner fra Vest-Europa.

Det er flere grunner til at kvinner med innvandrerbakgrunn kan ha høyere risiko for uheldige utfall i fødsel og barsel. Mange har bodd kort tid i Norge og kjenner ikke godt nok til helsetjenestene. De kan også ha lav tillit til helsevesenet og helsepersonell i Norge. Mange migranter, særlig flyktninger og papirløse, har hatt traumatiske opplevelser og krevende livssituasjoner som kan øke risikoen både for somatiske og psykiske helseutfordringer under fødsel og i barselstid. I tillegg skaper språkbarrierer og ulik kulturbakgrunn kommunikasjonsutfordringer i møtet med helsetjenesten. Dette kan føre til at helsepersonell går glipp av kunnskap om pasientens behov og risiko, samt at pasienten ikke får kommunisert sine behov og bekymringer.

Siden 2018 har Norske Kvinners Sanitetsforening, i samarbeid med sykehusene, kurset og organisert et tilbud om flerkulturelle doulaer. Flerkulturelle doulaer er kvinner med minoritetsbakgrunn som selv har født i Norge som gjennomgår et kurs utviklet og holdt av jordmødre. Dette tiltaket tar risikoen til sårbare kvinner ned.

Språkvansker

MiPreg-studien som undersøkte fødselsopplevelsen hos innvandrerkvinner som fødte på OUS og Ahus fant at mange var fornøyd, men at en tredjedel ikke forsto informasjonen de fikk. Færre enn en av fem kvinner som oppga behov for profesjonell tolk fikk dette tilbudt under fødsel. Så vidt vi vet har ikke data om denne gruppa fra andre deler av landet.

Hvordan disse kvinnene opplever fødselsomsorgen er viktig kunnskap å ha med når vi skal utvikle fødselsomsorgen videre. Denne brukerundersøkelsen kunne gitt verdifull kunnskap, men vi frykter at rammene gjør at disse kvinnene ikke vil få anledning til å svare.

Dersom de skal kunne få dele sin stemme i denne brukerundersøkelsen må den være tilgjengelig på flere språk og at det bør gjøres målrettet arbeid, for eksempel i samarbeid med helsestasjonen, for å sikre at barrierer som innlogging i Helse-Norge ikke fører til at de blir ekskludert.

Ett av målene med regjeringen kvinnehelsestrategi er «Likeverdige helsetjenester og utjevning av sosiale helseforskjeller». Om det skal nås er det nødvendig å sikre at alle viktige stemmer blir hørt. Vi må minnes på det hele tiden: Likebehandling gir ikke alltid like muligheter.

Kraftig økning i planlagte hjemmefødsler uten helsepersonell – kan være enda flere

Ingen partier vil lovfeste rett til assisterte hjemmefødsler