Halvparten støtter legene
Streikende leger har støtte fra halvparten av befolkningen. Bare én av ti støtter sykehuslederne.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Resten, som utgjør en tredjedel av de spurte, vet ikke hvem de sympatiserer mest med i sykehusstreiken. Det viser en undersøkelse som Ipsos har utført på oppdrag fra Dagens Medisin.
– Frem til nå har vi sett at vi har fått bred støtte fra medlemmene våre, i en samlet fagbevegelse og nå ser vi også bred støtte fra befolkningen. Det er vi svært glade for, sier Marit Hermansen, president i Legeforeningen.
– 52 prosent støtter legene, hadde du ønsket deg enda større støtte?
– At halvparten faktisk har tatt stilling til dette og vet hva konflikten dreier seg om, er et veldig godt tall, mener Hermansen.
Les også: Her er setningen legene og Spekter krangler om
– Pasientene forstår dette
Undersøkelsen viser at 60 prosent av de spurte har fått med seg at streiken dreier seg om styring av egen arbeidsturnus. Bare fem prosent tror legene streiker for bedre lønn. Legepresidenten sier hun er fornøyd med å ha nådd frem med budskapet til seks av ti.
– Vi tenkte i utgangspunktet at dette er et krevende budskap å formidle. Streik handler ofte om lønn, men nå streiker vi for helt andre ting. Det har befolkningen fått med seg, og det er derfor vi har så stor støtte. Streiken handler om at arbeidsgiver ønsker en maktforskyvning med større makt over arbeidstiden, noe mange kan kjenne seg igjen i, sier Hermansen.
Blant de som støtter legene oppgir en av fire «lange arbeidsdager- og uker» som begrunnelse. 16 prosent svarer at det er «farlig med slitne leger», noe som har vært hovedbudskapet til Legeforeningen.
– Kan dette mantraet skremme pasientene og svekke legenes omdømme på sikt?
– Nei, jeg tror pasientene skjønner dette. Folk forstår at leger innimellom skal jobbe mye, men at det ikke skal hope seg opp og at det er nødvendig med tilstrekkelig hvile. Det må ikke være uforsvarlig og over for lange perioder, sier Hermansen.
Les også: Trapper opp streiken for tredje gang
«Kravstore leger»
– Undersøkelsen viser at mange kjenner til streiken og årsaken til denne. I alle grupper er det overveiende sympati for legene, kommenterer Kristine Nergaard, arbeidslivsforsker ved FAFO, etter å ha sett resultatene fra undersøkelsen.
Kvinner og personer over 60 år skiller seg ut ved å ha litt mer sympati for legene, noe forskeren tror har sammenheng med at eldre oftere bruker helsetjenester og tilhører en generasjon som vokste opp med stor respekt for legestanden.
Blant de som sympatiserer «mye mer» med sykehuslederne er det signifikant flere med husstandsinntekt over 800.000 kroner. Flertallet av de som holder med direktørene begrunner det med at «legene har det godt nok» og at det er viktig at ledelsen må kunne planlegge.
KAN BLI LANGVARIG: Marit Hermansen sier Legeforeningen har streikekasse til å kunne streike lenge. Foto: Lasse Moe
– Vanskeligere for arbeidsgiver
Blant de 500 som svarte på undersøkelsen er det likevel bare fem prosent som mener at legene er for kravstore. Selv om legene er en høytlønnet gruppe, tror forskeren at legene går klar av de utfordringene som grupper med høy lønn ofte møter når de streiker.
– Generelt vet vi at helsepersonell, og andre omsorgssyrker, ofte får sympati i streiker, sier Nergaard.
– Legene og Akademikerne har nådd ut med sitt budskap, og det er ikke mange som støtter arbeidsgivers argumenter om behov for bedre planlegging. Dette samsvarer med det vi ser fra andre arbeidskonflikter, nemlig at det er vanskeligere for arbeidsgiver enn for arbeidstaker å vinne frem med sine synspunkter, oppsummer Nergaard.
– Det er ikke overraskende at de streikende får støtte fra befolkningen når Legeforeningen i media forsøker å skape et inntrykk av at arbeidsgiver ønsker lange arbeidsdager- og uker, som ikke er tilfelle. Det er nettopp fordi vi ikke ønsker lange arbeidsdager at vi har sagt nei til Legeforeningens krav, sier Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter.
– Alvorlig spørsmål
Hermansen sier hun ikke er redd for å miste folkets støtte selv om streiken blir langvarig og flere og flere pasienter får undersøkelser og operasjoner utsatt.
– Det at vi har så stor støtte et stykke ut i streiken, viser at folk skjønner at dette er et alvorlig spørsmål. Vi jobber med streikeuttaket for å ramme arbeidsgiver, men ikke sette liv og helse i fare. Den solide oppslutningen kommer vi til å ha med oss, sier Hermansen.
Hun sier Legeforeningen har nok oppsparte midler til å kunne streike lenge.
– Vi dekker lønnen som de streikende taper, så det å ta medlemmer ut i streik koster alltid. Vi har spart i mange år for å ha reserver til det, slik alle yrkesforeninger må gjøre. Det er sjelden vi har vært ute i streik, så dette skal Legeforeningen klare, sier presidenten.
Legene har bare streiket to ganger tidligere, og både i 2007 og 2008 ble streiken løst gjennom forhandlinger. Hermansen håper det blir tilfellet også denne gangen.
– Vårt mål er å komme til forhandlingsbordet. Da må motparten bevege seg, sier hun.
Les brevvekslingen mellom OUS-tillitsvalgt Christian Grimsgaard og Spekter-direktør Anne-Kari Bratten