– Tar ikke over legenes oppgaver

– Det er mange ideer rundt dette med kunstig intelligens, men Watson for Oncology vil ikke ta over legenes oppgaver. Tvert imot fungerer det som et beslutningsstøtteverktøy som skal understøtte legenes arbeid. Det vil gi legene raskere tilgang til tilgjengelig forskning, som igjen fører til at de bedre kan hjelpe pasientene med å få riktig behandling, sier Peter Mortensen, direktør for IBM Watson Health i Norden.

Under e-helsekonferansen i Norge (EHiN Future Health), viser Mortensen en demo av det etter hvert velkjente dataprogrammet Watson for Dagens Medisin, og forklarer i detalj hvordan det vil fungere for legene som skal behandle pasienter for kreft.

– Watson for Oncology er en skybasert løsning som man kan koble opp mot det elektroniske pasientjournalsystemet. Watson henter data fra pasientjournalen og sender videre til skyen, hvor dataene blir analysert og prosessert og kommer deretter tilbake med mulige behandlingsalternativer. 

Tilpasses norske personvernhensyn
Mortensen forklarer at fordi Watson for Oncology benytter kunstig intelligens, er systemet avhengig av at eksperter lærer det opp og mater det med ny forskning og pasientdata.

Deretter kan det oppfatte naturlig språk og lære seg å se sammenhenger i ustrukturerte data som for eksempel tekst, bilder, lyd og video. Ved å analysere store mengder informasjon og data kan Watson trekke konklusjoner, lage hypoteser og komme med forslag til løsninger.

I Norge har man så smått begynt å ta i bruk Watson-teknologien allerede, blant annet blir den testet ut i prosjektet BIGMED ved Oslo Universitetssykehus. BIGMED er et samarbeidsprosjekt mellom sykehuset, teknologiske leverandører og juridiske instanser.

– Hvis vi skal bruke Watson-systemet i norsk helsevesen, så må det knyttes til de journalsystemene vi har. Derfor samarbeider vi blant annet med DIPS, som leverer elektroniske pasientjournaler i Norge, og Sykehuspartner, sier lege Erik Fosse, som leder BIGMED-prosjektet ved OUS.

Det er likevel ikke helt uproblematisk å ta i bruk Watson i Norge, av hensyn til lover om personvern. Fosse understreker at det er viktig å identifisere raskt om det eksisterende lovverket må endres dersom Watsonteknologien skal tas i bruk.

– Lovene knyttet til dette er jo laget for noen år siden, og så skjer det en veldig rask teknologiutvikling. Derfor samarbeider vi blant annet med jurister fra Universitetet i Oslo og fra direktoratet for e-helse, sier han.

Gode erfaringer i København
Fosse mener BIGMED-prosjektet er helt nødvendig for å avklare om Watson skal etableres i den kliniske arbeidshverdagen i Norge, og ikke bare bli et demosystem. Han tror det er fullt mulig å etablere systemet som beslutningsstøtteverktøy for leger, samtidig som man ivaretar pasientenes rett til personvern.

–  IBM er kommet veldig langt med denne funksjonaliteten, og vi ser ingen grunn til at vi skal finne opp og forske på ting hvis vi allerede kan kjøpe det. Nå prøver vi å identifisere hva vi selv må utvikle både av klinisk og teknologisk forskning, og hva som kan implementeres av det industripartnerne leverer, sier Fosse.

Også ved Rigshospitalet i København har de prøvd Watson, forteller Peter Mortensen. Erfaringene derfra har vært gode.

–  Antall kreftpasienter kommer til å øke i årene fremover, og relativt sett vil det derfor bli færre onkologer. Tilbakemeldingene fra Rigshospitalet har vært at Watson leverer en løsning på dette problemet. Så skal jo systemet selvfølgelig tilpasses lokale retningslinjer der også, avslutter han.