– Hver enkelt lege må endre kurs

Nylig samlet den nasjonale konferansen om antibiotikaresistens på Gardermoen mer enn 250 helsepersonell fra hele landet.

Vi ba Morten Lindbæk, leder av Antibiotikasenteret for primærmedisin og Gunnar Skov Simonsen, som leder Norsk overvåkingsystem for antibiotikaresistens (NORM), om å gjøre opp status for situasjonen med antibiotikaresistens Norge. Se video øverst i saken!

– Situasjonen i Norge er gunstig sammenlignet med andre land. Men de skumle mikrobene som fins der ute kommer også på besøk til oss, så det er ingen grunn til å slappe av, sier Simonsen, som også er avdelingsleder for smittevern ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

På rett vei
Lindbæk påpeker at vi også i Norge har hatt dødsfall som følge av antibiotikaresistente bakterier.

– Vi ser stadig forvarsler på at dette nærmer seg. Noen mikrober blir gradvis mer resistente selv om vi fortsatt er i en gunstig situasjon, sier han.

Nær 90 prosent av all antibiotika forskrives i primærhelsetjenesten. Siden unødig bruk av antibiotika bidrar til økt resistens, har regjeringen satt som mål at antibiotikabruken utenfor sykehus skal reduseres med 30 prosent fra 2012 til 2020.

– Vi er cirka halvveis mot å nå det målet, så vi er ganske optimistiske med tanke på å komme i mål, selv om det var et ganske hårete mål. Det ser bedre ut enn vi hadde håpet på, sier Lindbæk.

– Stor utfordring på sykehus
På sykehusene er målet å redusere bruken av de bredspektrede antibiotikamidlene, som er mest resistensdrivende.

Les også: Her bruker de minst antibiotika

– Det gjøres mye godt arbeid, men det er først nå vi er kommet i gang med det systematiske arbeidet. Det er en stor utfordring for mange sykehus å snu skuta fra den praksisen som er etablert.

– Det er krevende å omsette overordnede nasjonale mål til at hver enkelt forskriver ser at det har betydning for hvordan man selv gjør jobben. Det er ikke lett å erkjenne at man skal endre kurs. Selv om vi har et selvbilde om at Norge bruker lite antibiotika, så er det andre land som bruker mindre enn oss. Det er ingen grunn til å tro at vi er mer syke eller trenger mer antibiotika. Historisk har vi også over tid økt bruken uten at det er grunn til det i befolkningen. Alle som praktiserer medisin må ta innover seg at man selv må justere kursen, det er det utfordringen ligger, sier Simonsen.

– Budskapet har nådd pasientene
På spørsmål om hva den enkelte lege selv kan gjøre svarer fastlege Morten Lindbæk at man må unngå å forskrive antibiotika ved vanlige luftveisinfeksjoner som veldig ofte går over av seg selv.

Les også: Knuser «antibiotika-myte»

– Det som er bra nå er at budskapet fra myndighetene har nådd frem til pasientene. For meg som fastlege er det lettere fordi pasienten ofte uten videre aksepterer at de klarer seg bra uten antibiotika. Det er en gunstig situasjon, og vi må smi mens jernet er varmt, sier han.