– Før kostet et legemiddel 4000 i året, nå koster det fire millioner

Dagens Medisin Pharma kunne nylig fortelle at Legemiddelindustrien (LMI) regerte kraftig på hvordan Statens legemiddelverk (SLV) omtalte dem i en TV2-reportasje i september.

Reportasjen handlet om det kostbare legemiddelet nusinersen (Spinraza) som blir brukt til behandling av spinal muskelatrofi (SMA), og som norske sykehus har kunnet tilby pasienter på legemiddelfirmaets regning i en begrenset periode, før det har vært oppe i Beslutningsforum.
Dette er enhetsleder i Legemiddelverket Kristin Svanqvist skeptisk til:
«Det virker litt sånn at man på en måte gir første dose, også er du hekta på det. Jeg synes det er etisk svært vanskelig at man gir gratis legemiddel før markedsføringstillatelse (…)», sier hun i reportasjen. 

Uttalelsen hennes fikk LMI til å sende et brev til SLV med følgende formulering: 

«I dette tilfellet er det en klar underliggende insinuasjon om at legemiddelprodusenten opptrer som narkolanger. Vi mener at SLV, som et statlig forvaltningsorgan, bør holde seg for gode til å komme med slike utsagn i media».

– Uttrykk for frustrasjon
– Det er kanskje et uttrykk for frustrasjonen vi på myndighetssiden føler over hvordan industrien tar forhandlingsmakt i prisforhandlingene. Akkurat denne uttalelsen ble uheldig, medgir direktør Audun Hågå i SLV.
Han fremholder at han er fornøyd med at industrien får frem nye legemidler, men peker på at problemet oppstår når industrien skal sette prisen.

LMI: Krevende situasjon
– Vi forstår jo veldig godt at det er en krevende situasjon. Samtidig er det viktig med en konstruktiv og saklig debatt. Da synes vi det er uheldig at det blir en slik retorikk. Vi synes at det skader diskusjonen, sier Line Walen i LMI om kritikken de sendte i brevsform.
Walen mener at det som nå er viktig er å jobbe for å videreutvikle beslutningssystemet til det beste for pasienter og samfunn.

4000 eller 4 millioner
– Da jeg begynte med det her, så kostet et dyrt legemiddel 4000 kroner per år, per pasient. Nå blir vi presentert for priser på 4 millioner per pasient per år. Denne spiralen går stadig oppover, raskere og raskere. Dette går ikke. Hvis vi ikke klarer å stoppe dette og hele tiden aksepterer den prisen som er forlangt, så vil dette bare fortsette og vi ender opp i et todelt helsesystem, sier Hågå under debatten.
– Det eneste som kan stoppe dette er at vi på myndighetssiden sier nei, nå er det for dyrt, sier han.

Forhandlingstid og prissetting
Hågå mener at forhandlingen om pris med legemiddelindustrien tar alt for lang tid og vil at forhandlingstiden skal ned. Walen i Legemiddelindustrien peker på at prisene på legemidler settes internasjonalt – og at de slik sett ikke tar hensyn til norske forhold når prisene settes.
Gå tilbake til toppen av artikkelen for å se hele debatten om industriens prissetting på legemidler.