– Det kan føre til at kronikere og mindre lønnsomme pasienter nedprioriteres

Nylig ble det kjent at Senterpartiet vil flytte 1,5 milliarder fra såkalt innsatsstyrt finansiering til basisfinansiering i sykehusene.

I ukens DMTV-debatt, sier Kjersti Toppe, medlem i Helse- og omsorgskomiteen (Sp), at hun mener innsatsstyrt finansiering (ISF) har fått for stor plass i helsevesenet. Det mener hun har negative konsekvenser.
– Den innsatsstyrte finansieringen ble økt fra 40 til 50 prosent med denne regjeringen. Vi ønsker å ta dette ned til 30 prosent, sier Toppe.
– Da har vi fremdeles litt ISF-finansiering igjen. Vi mener at mer rammefinansiering vil tjene helsevesenet bedre, forklarer hun.

Den andre delen
Senterpartiet ønsker ikke at ISF skal videreføres ned til hvert enkelt sykehus og hver enkelt sykehusavdeling.
– Det skaper et enormt press på hver enkelt ansatt, for å kode riktig og få nok inntjening. Det var aldri ment at det skulle ned på et slikt nivå, men ment som en finansieringsmåte fra departement ned til de regionale helseforetakene, sier Toppe.

– God og dårlig effekt
Helseøkonom Hans Olav Melberg ved Universitetet i Oslo, mener at det å redusere ISF kan ha en god effekt - og en dårlig effekt:
– Man reduserer skjevheten mellom ting. Når noe er aktivitetsbasert, og noe ikke er det, så vil man få en skjevhet ved at noen får lyst til å gjøre de aktivitetene som er aktivitetsbaserte. Den skjevheten vil man redusere når man reduserer betalingen.
– Den dårlige effekten er at man reduserer insentivet til å være så effektiv som mulig. Og køene kan bli lengre.

Man må stole på at fagpersoner gjør det ytterste for å ikke skaper køer, mener Melberg, som også peker på at dersom noe tjener mer penger, så øker ofte aktiviteten av de prosedyrene.

– Ikke rettferdig
Toppe peker på at hun mener det er mulig å få flertall for forslaget, om Senterpartiet får med seg Krf.
– Det er det som er gledelig etter valget, sier hun.
– At ISF fører til at tjenestene som er finansiert over ordningen blir mer effektive, er det som er galt. Det fører til at sykehusene kanskje prioriterer ned de behandlingene som ikke er ISF-finansierte: Dette kan påvirke pasienter som har sammensatte sykdommer som krever oppfølging over tid, for eksempel kronikere.

Helsepolitikeren viser til at Prioriteringsutvalget blant annet pekte på at man må vurdere om den høye andelen av innsatsstyrt finansiering som man har nå, har uheldige vridningseffekter.
– Det som er viktig i helsevesenet er at vi har en finansiering som legger grunnlag for rettferdige prioriteringer. Jeg tror ikke vi har det i dag. Tilfellet er heller det motsatte, sier Toppe.

– Har allerede insentiv
– I dag er helsevesenet så rettighetsbasert, med klare krav til ventelister og pasientrettigheter. Det hadde vi ikke da vi innførte dette. Insentivene helsevesenet har for å gjøre jobben raskt har vi allerede. Vi trenger ikke så høy grad av pisk, som vi har i dag.

– To veier
Melberg satt i Prioriteringsutvalget, og han medgir at det er et problem med at ISF kan skape skjevheter.
– Du kan ta de tingene som ikke er i finansieringssystemet og gjøre dem aktivitetsbaserte, så det er to veier å gå for å få balanse, peker Melberg på. Han viser til Toppes forslag om å senke andelen innsatsstyrt finansiering, til fordel for økt rammefinansiering i sykehusene.
Under debatten diskuterer Melberg og Toppe om hvilke andre områder som kan være aktuelle for ISF, og hvilke områder det er vanskeligere å sette aktivitetssatser  ved– blant annet innen psykisk helsevern. Gå tilbake til toppen av artikkelen for å se hele debatten.