SV: «Respektløst» å hevde at fagfolk trenger insentiver for å behandle pasienter

En samlet opposisjon på Stortinget besluttet tirsdag at andelen innsatsstyrt finansiering i sykehusbudsjettene reduseres fra 50 til 40 prosent fra og med 2019. Det betyr større rammetilskudd, og at inntektene blir mindre avhengig av hvilke inngrep og behandlinger som utføres på sykehusene.

– Flytter makt til fagfolk
Nicholas Wilkinson, SVs helsepolitiske talsperson og saksordfører for saken, mener vedtaket vil føre til at beslutninger om pasientbehandling flyttes fra Helse- og omsorgsdepartementet og ut til fagfolk i sykehusene.

– Grunnen til at vi har laget et flertall for dette, er at fagfolkene ber om det. Vi flytter makt vekk fra dere i departementet og ut til fagfolk. Men det er én ting som er grunnleggende forskjellig her: Bård Hoksrud sier at vi må ha insentiver for at folk skal behandle flere. Det synes jeg er ganske respektløst mot folk som jobber i helsevesenet, sier Wilkinson i DMTV-debatten:

– Det er ikke sånn at det står en sykepleier der ute som sier «å ja, vi får bare 40 prosent innsatsstyrt finansiering, så nå har jeg ikke noe insentiv for å jobbe mer, og da ønsker jeg ikke å behandle». Jeg har vært ute på sykehus. Sykepleierne, legene og helsefagarbeiderne står på alt de kan, fordi de har et hjerte for pasientene sine – ikke fordi dere prøver å trykke ned et markedsstyringssystem fra oven.

Advarer mot lengre køer
Fremskrittspartiets helsepolitiske talsperson Bård Hoksrud mener derimot at en lavere andel innsatsstyrt finansiering vil gi sykehusene lavere motivasjon for å få behandle flest mulig pasienter. Dermed advarer han mot lengre sykehuskøer som følge av vedtaket.

– Det å redusere den innsatsstyrte finansieringen, betyr at det ikke er noen motivasjon for å hjelpe og behandle flere pasienter. Derfor er innsatsstyrt finansiering en god måte å gjøre det på. Mange sier nå at konsekvensen av dette vedtaket, sannsynligvis blir at man vil få noe mindre behandling, sier Hoksrud.

Han viser til at andelen innsatsstyrt finansiering lå på 40 prosent frem til 2014, da den ble hevet til 50 prosent av den første Solberg-regjeringen.

– Det er bare å se på den gangen Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet styrte. Da var det mange flere som sto i sykehuskø enn det er nå under Fremskrittspartiet og Høyre.

Regjeringen ønsker mer ISF
Flere av opposisjonspartiene på Stortinget ønsket å gå enda lenger i å redusere den innsatsstyrte finansieringen. Blant annet stemte alle opposisjonspartiene unntatt Kristelig folkeparti for å gå over til 100 prosent rammefinansiering i psykisk helsevern, mens hele opposisjonen bortsett fra Arbeiderpartiet stemte for at innsatsstyrt finansiering ikke videreføres ned på avdelingsnivå. Imidlertid var det kun forslaget om å redusere andelen til 40 prosent som fikk flertall.

Regjeringspartiene kan derimot tenke seg at andelen innsatsstyrt finansiering økes ytterligere: I den nye regjeringsplattformen fastslår Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet at de vil «videreutvikle aktivitetsbasert finansiering til å omfatte mer sammenhengende pasientforløp, og i den forbindelse vurdere å øke den aktivitetsbaserte finansieringen».