– Mye avhenger av de første uttalelsene
Professor Ole Berg og forsker Åsmund Arup Seip diskuterer veien videre for Spekter og Legeforeningen.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Mandag kom den overraskende dommen i arbeidsrettssaken mellom Spekter og Akademikerne helse, der legene nådde frem med sitt syn. Rikslønnsnemnda hadde ikke myndighet til å pålegge legene omfattende avvik fra arbeidsmiljøloven mot Legeforeningens vilje, konkluderer dommen.
I denne ukens TV-debatt hos Dagens Medisin debatterer Ole Berg, professor i helseledelse, og Fafo-forsker Åsmund Arup Seip, følgene av dommen. Debattleder Markus Moe spør hvordan forholdet mellom leger og ledere i sykehus påvirkes av denne dommen.
Anspent forhold
– Svært mye avhenger av hvordan partene vil reagere, og de første uttalelsene blir viktige. I over 20 år har det vært et relativt anspent forhold mellom arbeidsgiverne og legene. De har ofte tydd til ironi, moralisering og spisse utspill. Hvis de fortsetter på denne måten er det ikke grunn til å tro at forholdet vil endre seg, sier Ole Berg.
– Men man kan også tenke seg at de bruker denne dommen som et utgangspunkt for å komme i mer konstruktive samtaler, og til å bygge opp tillit. Det kan også tenkes at de svarer noe midt imellom, slik Spekter og Legeforeningen hittil har gjort, sier Berg.
Se video: Slik reagerer Ahus-leger på dommen
Retten har bestemt at konflikten skal behandles på nytt i Rikslønnsnemnda, med mindre partene selv finner en løsning.
– For meg er det vanskelig å se hvordan Rikslønnsnemnda skal løse dette problemet dersom det havner der. Det kan godt være at partene også ser at det er problematisk og prøver å komme frem til en forhandlingsløsning, sier Åsmund Arup Seip.
– Sterke ledere
Han mener nemnda er vingeklippet som organ for å løse konflikter i arbeidslivet.
Berg, som er en nestor innen helsetjenesteforskning i Norge, viser til at legene har mistet mye makt siden 1970-årene. Samtidig har de beholdt mye av kontrollen over egen lønn, ifølge Berg.
– Det toppet seg i 1996 da legestanden fikk et eventyrlig løft, det var ekstremt lukrativt. Fra midten av 1990-årene har arbeidsgiver trøkket til fordi de ønsker styringsmakt over utforming av arbeidet og arbeidsrollen. To veldig profilerte og skarpe ledere, med Lars Haukaas og senere Anne-Kari Bratten, har forsterket dette, sier Berg.
Han sier konflikten ikke bare dreier seg om profesjon, men til dels også enkeltpersoner.
– Enkeltpersoner fungerer som lydforsterkere, uttaler Berg i debatten.
Seip er usikker på om legene vinner frem med kravet om «kollektivt, rullerende arbeidsplaner».
– Det kan være vanskelig for Spekter å svelge, men det gjenstår å se, sier han.