– Det er sutring og jamring, i stedet for konstruktive tiltak

DIAKONHJEMMET SYKEHUS (OSLO): Ukens utgave av DMTV-debatten ble avholdt etter DM Arena møtet om hjerte- og karmedisin på Diakonhjemmet sykehus.

Gisle Langslet, overlege ved Lipidklinikken, ved Oslo Universitetssykehus (OUS) løfter frem at mange pasienter med familiær hyperkolesterolemi, en lidelse som gjør at pasientene i ung alder har dobbelt så høyt kolesterol som vanlig, ikke få tilgang til de nye effektive PCSK9-hemmerne.

– 50-60 prosent effekt
– Nå har vi fått PCSK-9 hemmere som senker kolesterolet med over 50-60 prosent. Fra før har vi hatt andre effektive medisiner, men vår pasientgruppe med familiær hyperkolesterolemi, som har dobbelt så høyt kolesterol som normalt kommer ofte ikke til behandlingsmål med vanlig behandling og vil ha god effekt av de nye effektive medisinene som tilleggsbehandling, sier Langslet.

Problemet til Langslet, er at mange av pasientene han behandler som ofte kan være helt ned i 40-årene, ikke får tilbud om medikamentene, fordi Statens legemiddelverk vurderer kostnadene som for høye ved behandling av noen pasienter.

– For dyrt
– Mange av pasientene får det, men noen får det ikke, fordi de ikke tilfredsstiller de prioriteringskriteriene vi har måttet stille, sier Steinar Madsen, spesialist i kardiologi og fagmedisinsk direktør i Statens legemiddelverk (SLV).

SLV har det faglige ansvaret for å gjøre kostnadsanalyser av legemidler, før de prioriteres innført i det offentlige helsevesenet av Beslutningsforum for nye metoder.

Madsen forklarer at kostnaden på legemiddelet gjør at de har måtte sette grensen for hvem som kan få medisinen litt høyere enn det SLV ønsket, fordi SLVs analyse blant annet sammenligner kostnaden på de nye kolesterolsenkende legemidlene med gammel kolesterolsenkende medisin.

– De kolesterolsenkende medisinene vi har hatt i mange år, de koster nå ingenting. Dersom det da kommer legemidler som er hundre ganger dyrere, så blir det vanskelig.

– Må huske helheten
Madsen mener at leger må ha to tanker i hodet, når de argumenterer for pasientene som de har et behandlingsansvar for.

– Den ene tanken må være at de skal gjøre noe bra for pasientene sine. Den andre tanken må være at de skal bidra til at vi kan gjøre det bra for mange pasienter. Ikke bare for «min pasientgruppe». Vi har en masse pasientgrupper som trenger mer medisiner og bedre oppfølging. Man må se helheten i helsevesenet, rett og slett, sier han.

Behandler stor gruppe
Gisle Langslet ved Lipidklinikken, peker på at gruppen han behandler er begrenset men forholdsvis stor, og viser til at det er snakk om lag 7-8000 pasienter, som har familiær hyperkolesterolemi.

– Det er et relativt stort behov blant disse pasientene for kolesterolsenkende tillegssbehandling. Jeg kan ikke skjønne at ikke det er samfunnsmessig lønnsomt å gi de denne behandlingen. For disse pasientene er det helsemessig gunstig å få denne tilleggsbehandlingen. Dette er en begrenset gruppe. Det er snakk om kanskje 1000 pasienter, sier han.

«Sutring og jamring»
– Skal du gjøre det absolutt ytterste for én pasient, eller for at helsevesenet vårt skal fungere, spør Madsen.

Han mener at leger må tenke mer på helheten.

– Legene setter seg litt utenfor «styre og stell» i helsevesenet, når de opptrer på den måten de gjør. Jeg tror rett og slett de mister innflytelse. Fordi det er ikke gangbar politikk, påpeker Madsen.

– Det er sutring og jamring, i stedet for konstruktive tiltak. Se på hva legene sier. Hvor i all verden er de positive forslagene? Hvor er forslagene til at de kan gjøre ting bedre?

Madsen mener at klagesangen ofte blir en ensidig kritikk av myndighetene. – Men tenk på det, hvor vellykket vår politikk har vært på hjerte og karlegemidler, peker han på.

– Må ta hensyn
Langslet mener en må ta hensyn til at pasientgruppen har økt risiko for å få hjerte- og karhendelser, og derfor tilby pasientgruppen den beste behandlingen som finnes.

– Vår pasientgruppe, får hjerteinfarkt tjue år før gjennomsnittsbefolkningen. De får det i førtiårsalderen, mens i gjennomsnittsbefolkningen så får man hjerteinfarkt i sekstiårsalderen, påpeker Langslet.

– Er det ikke sånn at alle leger vil si at akkurat mine pasienter er veldig spesielle og må prioriteres høyere, spør programleder Markus Moe?

– Jo men dette er en begrenset pasientgruppe, men i forhold til utgifter til giktmedisin eller i forhold til de nye antikoagulasjonsmidlene, så er dette begrensede utgifter det er snakk om, presiserer Langslet.

Gå til toppen av artikkelen, for å se hele debattinnslaget!