– Avgjørelser av politisk art tas av foretakene

I forrige uke av DMTV-debatten, møttes helseminister Bent Høie (H) og Ketil Kjenseth (V) for å snakke om at de regionale helseforetakene ikke legges ned. Høie gikk tilbake på valgløftet sitt, om at han skulle legge ned de regionale helseforetakene.

Overlege og tillitsvalgt ved Oslo universitetssykhus (OUS), Christian Grimsgaard, sier i denne ukens debatt at han mener politikerne gir politiske avgjørelser til helseforetakene.

– Da staten overtok eierskapet av de regionale helseforetakene så var det frykt for at det skulle bli stort press på ministere og storting. Derfor satt de opp en armlengdes avstand konstruksjon, slik at mange avgjørelser som er av politisk art, håndteres ned på foretakene. Da kan ministeren toe sine hender og si at dette er ikke mitt ansvar, forklarer han.

– Klassisk NPM
– Dette er en sånn klassisk new public management-reform (NPM), som man har evaluert i andre land. Det er ikke en effektiv måte å styre på, påpeker overlegen.
Grimsgaard sier han er overrasket over en manglende politisk vilje til å engasjere seg i helsevesenet.

– Fraskriver seg ansvaret
– De fraskriver seg ansvaret og sier at vi er ikke i stand til å treffe avgjørelser om helsevesenet. Det synes jeg er rart. At man ønsker seg teknokratisk styre av en så sentral samfunnssektor, det synes jeg er rart. Jeg skjønner at det er behagelig men tror ikke det er lurt på sikt, påpeker han.

Torgeir Micaelsen, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, peker på at det er lett å stå på utsiden av regjeringen som opposisjonspolitiker å kritisere sykehusstrukturen.
– Alle som har fått makt de seneste årene, har etter å ha lovet ganske heftige ting, sett at dette (RHF-strukturen, journ anm.) var kanskje ikke så galt allikevel. Jeg er ikke enig i at politikerne ikke engasjerer seg i helsepolitikk – eller setter dagsorden og bestemmer norsk helsepolitikk, svarer Micaelsen.

Folkevalgt eller teknokrati?
I debatten diskuterer Micaelsen og Grimsgaard også at helseforetakene er organisert regionalt.

Micaelsen mener at alternativet til en regional løsning er en nasjonal løsning. Og viser til at han ikke hører «rop der ute» om at trenger mere av sentrale ledd.
Grimsgaard mener det er lett å tenke seg en alternativ regional organisering.

– Etter mitt syn er det lett å tenke seg en regional, folkevalgt styring av helsetjenesten. Sånn som de fleste land har. Så jeg kan ikke se at en slik endring vil føre til en sentralisering, sier Grimsgaard.

Micaelsen mener at det oppstår noen misforståelser når det diskuteres at avgjørelser settes ut til foretakene.

– Når for eksempel politikere fra Arbeiderpartiet sier at det gir ikke bedre faglige beslutninger av at enkeltavgjørelser flyttes inn på Stortinget og at vi politikere er i stand til å gjøre klokere avgjørelser enn et regionalt ledd. Da er det ikke slik at vi setter fra oss politisk kontroll, men heller tvert imot. Vi har bestemt at det skal være sånn. Det blir bedre faglige avgjørelser når avgjørelsene tas tettere på der folk får behandling, sier Micaelsen.

Vurderer å splitte giganten
Kvinnslandutvalget som diskuterte RHF-strukturen, kom ifjor med sin vurdering om at de regionale helseforetakene bør bestå. Grimsgaard, som deltok i utvalget, mener at det finnes flere endringer som kan gjøres med dagens modell.

– For eksempel at vi kan få flere selvstendige sykehus. Og dele opp Helse Sør-Øst, peker Grimsgård på.

Micaelsen påpeker at det har blitt vedtatt på landsmøtet til Arbeiderpartiet at partiet vil vurderer å splitte RHFet, men han vil ikke love å splitte foretaket.