– Kreftbehandlingen vil bli mer desentralisert

OSLO (DAGENS MEDISIN): Denne uken avholdes det årlige kreftmøtet Onkologisk Forum på Holmenkollen park.
Åslaug Helland, styreleder i Onkologisk Forum og kreftlege ved Oslo universitetssykehus, forteller at diskusjonene på møtet dreier seg om tilgang på nye medisiner og hvordan de kan organiserer kliniske studier, i tillegg til penger og ressursmangel.  

– Det er alltid snakk om budsjett og ressurser til å gjøre kliniske studier og få til det vi ønsker å gjøre. I tillegg er det behov for flere kreftleger, sier hun.

Utfordringer i diagnostikk
Flere onkologer ble blant annet i sommer etterlyst av Stein Sundstrøm, leder i Norsk onkolgisk forening, etter kreftkongressen ASCO.

– Dette har vi gjort analyser på. Det er et press i hverdagen og vi trenger adskillig flere onkologer for å gi en adekvat behandling i dag, sier Stein Sundstrøm som er overlege ved St. Olavs hospital.

Han mener at man på ti år trenger om lag 250 nye onkologer. Behovet for onkologene følger blant annet av at behandlingen mer kompleks og molekylær diagnostikk gjør at det kreves mer og flere onkologer.

– En utfordring
Mangel på fagpersoner kan føre til at noen ikke får den behandlingen som det er mulig å gi, ifølge Sundstrøm.

–  Vi har spurt HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) om tilgangen på flere onkologer, men de svarer at dette er foretakenes ansvar. Så i praksis så skjer det ikke så mye fra myndighetenes side og det legges nedover i systemet. Det er en utfordring å få klinikksjefer, fagdirektører og de administrerende direktørene til å forstå at man må satse på onkologien.

Peker på desentralisering
Sigbjørn Smeland, leder for Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus fremholder at de ikke opplever rekrutteringsproblemer i Oslo, men tror noe av bemanningsutfordringen vil vise seg i en desentralisering innen onkologi.

– Onkologien vil bli mer og mer desentralisert. Det vil kreve en økning av antall onkologer i framtida. Så oppfatter jeg det slik at vi er litt i starten i et utdanningssystem. Når det er på plass, skal vi ha en bedre plan slik at vi møter det reelle behovet, sier Smeland.

Han peker også på at kreftbehandling ikke bare dreier seg om onkolgi. – Jeg tror faktisk at patologi er like ille stilt. Det følger av det som Sundstrøm sa, at det økende kravet til diagnostikk utfordrer patologi enda tydeligere enn noen annen spesialitet.

Sentraliseringsavveining
Smeland utdyper at han mener det må gjøres en avveining mellom hvilke fagfunksjoner som må sentraliseres, og hva som kan tilbys lokalt.

– Krav til teknisk infrastruktur må avgjøre hva som skal sentraliseres. Og så bør i utgangspunktet alt foregå nær pasienten. Dette er viktig for å gjøre behandlingen tilgjengelig. Samtidig som det ikke kan være tilbud på alle sykehus. Slik at vi opprettholder kompetanse og kvalitetsnivået, utdyper han.

Helland gir Smeland rett i at kreftbehandlingen som tilbys ved norske sykehus i dag, bør være nærmere pasientene. – Samtidig er det slik at noe er spesialisert kreftbehandling, som ikke alle kan ha full oversikt over til enhver tid.

Diskuterer spinraza-effekt
Kreftlegene diskuterer også variasjon i hvem som får kirurgi og at det nå er andre legemidler enn bare kreftlegemidler, som setter lys på at legemidler ikke kommer frem til pasienter, fordi myndighetene og legemiddelindustrien ikke klarer å komme frem til avtaler.

Gå tilbake til toppen av saken for å se hele debatten.