Legeforeningen: – Stoler ikke på at anbefalinger følges opp

Fredag stilte Legeforeningen, Helsedirektoratet og Helse Sør-Øst til debatt om den nye spesialistutdanningen. Nylig ble det kjent at den nye spesialistforskriften ikke inneholder krav til prosedyrelister og obligatoriske kurs. I stedet er krav til operasjonsvolum nedfelt som anbefalinger fra Helsedirektoratet, noe Legeforeningen mener strider mot målet om en nasjonal standard på utdanningen.

– Det er viktig at vi ikke får variasjon fra utdanningssted til utdanningssted for hva som skal til for å fylle kravet for å bli godkjent spesialist. De nye læringsmålene er rundt formulert, for eksempel at man skal ha «god kjennskap til». Men hva betyr det; at har man lest om det i en lærebok, sett så og så mange pasienter eller klart noe én gang eller 50 ganger?, spør Cecilie Risøe, som er kardiolog ved Oslo universitetssykehus og leder av de fagmedisinske foreningene i Legeforeningen.

Les også: Nekter å godta statlig spesialistgodkjenning

Nye læringsmål
Helsedirektoratet understreker at de er enig med Legeforeningen i at man må ha en nasjonal standard på utdanningen. Divisjonsdirektør Johan Torgersen mener forskriften, med over 4900 læringsmål, bidrar til dette.

– Den nye utdanningen baserer seg på det som tidligere var kravene i spesialistutdanningen. Men nå styrer vi etter hvor gode spesialistene er blitt, ikke akkurat bare hva de har gjort. For å oppnå læringsmålene må man ha vært gjennom både prosedyrer og teoretiske kurs, sier Torgersen.

Elisabeth Arntzen i Helse Sør-Øst har ledet arbeidet med å utvikle den nye spesialistutdanningen på tvers av de nasjonale helseforetakene.

– Hvordan kan vi være trygge på at helseforetakene faktisk følger anbefalingene?

– Allerede i 2007 beslutte topplederne i helseforetakene at prosedyrelister og obligatoriske kurs skal fortsette. Vi er ikke interessert i at det skal bli en faglig dårligere utdanning, og det er alle innforstått med, sier Arntzen.

– Grunn til bekymring
Også OUS-direktør Bjørn Erikstein har varslet at de vil følge anbefalingene.

– Det er veldig hyggelig at vi får slike forsikringer, men vi skulle likevel gjerne sett det forskriftsfestet. Tider forandrer seg og personer byttes ut, og slik sett er det grunn til bekymring. Jeg har sett i denne prosessen at det er stor forskjell på hva Helsedirektoratet legger i ordet anbefaling og hva mottakeren oppfatter. Mens Helsedirektoratet mener det er normerende, oppfatter mottakeren det som et godt forslag, men som gjerne kan overprøves. Jeg er glad for at Erikstein har sagt at OUS vil følge de anbefalte læringsaktivitetene, men jeg tror ikke problemet er de aller største sykehusene. Andre sykehus kan velge å si at de har funnet en annen måte å gjøre det på, men fagmiljøet stoler ikke på at det er like bra, sier Risøe i Legeforeningen.

– Hvis spesialitetskomiteene mener at ting overhodet ikke fungerer etter intensjonen kan vi gjøre en vurdering for å se om vi sammen kan gjøre justeringer, sier Arntzen.

Varsler tett oppfølging
Et nytt elektronisk system skal gjøre det mulig for både spesialistkandidaten, veiledere, ledelse i foretak og myndigheter å følge med på hva legene i spesialisering faktisk gjør.

– Vi kommer til å følge dette tett opp, og det skal stilles samme krav til å bli spesialist i dette landet. Ved at anbefalte læringsaktiviteter registreres kan vi følge med om dette er en nasjonal ordning eller om det noen steder utvikler seg særordninger som det ikke skal. Da vil vi gå til det aktuelle sykehuset eller regionen og be om en forklaring. Hvis forklaringen er at man systematisk gjør ting annerledes, er det grunn til å gripe inn for å få utdanningen opp på et nasjonalt nivå, sier Torgersen.

I debatten avviser også Cecilie Risøe at Legeforeningen ønsker makten over spesialistgodkjenningen tilbake. Se hele innslaget i toppen av artikkelen!