– Leger er pasientbehandlere, ikke saksbehandlere

Den siste tiden har det stormet rundt prosjektet til Helse Sør-Øst med å modernisere IT-infrastrukturen i Norges største helseforetak. Et IKT-prosjekt som har ført til at Helse Sør-Øst nylig kastet styret i Sykehuspartner.

– Store IT-prosjekter har en stor fallhøyde. Små detaljer kan medføre at et stort prosjekt kan snuble, eller stoppe opp sier Nard Schreurs, direktør for e-helse og smart tech i IKT-Norge.
Schreurs presiserer at han snakker om IKT-utviklingsprosjekter på en generell basis.
– Vi ser også at ingen store IT-prosjekter kan sløyfe noen sikkerhetsrutiner. Man må virkelig tredobbelt-sjekke alt som foregår.
– Skandale
Om selve prosjektet i Helse Sør-Øst, er Schreurs tydelig på at det er snakk om en skandale:

– Det er opplagt en politisk skandale fordi man har sagt det ikke skulle være noen utenlandske innbyggere som hadde tilgang. Allikevel har de hatt det. Det er nok for å si at dette er en skandale, sier han.

Petter Hurlen, overlege ved Akershus universitetssykehus og medlem av Legeforeningens IT-utvalg, fremholder at det som er viktig for alle leger, er at befolkningen og pasientene har tillit til at det de forteller legen i fortrolighet forblir hemmelig.

– Og så er vi avhengige av å få tilgang på livsviktig informasjon når vi trenger det i pasientbehandlingen. Hvordan det implementeres overlater vi til andre, først og fremst til våre politikere som må vurdere sikkerheten på løsningene som velges, sier Hurlen.

Ofte havari?
– Er det sånn at IT-prosjekter i helsevesenet ofte havarerer?

– Jeg vet ikke om de havarerer oftere i helsesektoren, enn i andre sektorer. Vi har jo fått til ganske mye i sektoren. Norge var langt fremme når det gjelder elektronisk pasientjournal. Det har gitt stor nytte til sektoren og til pasientene. Men det er komplisert. Vi må ta hensyn til sikkerhet og tilgjengelighet, og drift tjuefire timer i døgnet, syv dager i uken. Og leger er pasientbehandlere og ikke saksbehandlere. Så man må tenke annerledes enn man tenker i klassiske saksbehandlingssystemer, sier Hurlen.

– Sektoren er kompleks
Nard tror ikke nødvendigvis at datasystemene i helsesektoren er mer kompliserte enn datasystemer i andre sektorer. Han tror heller at det er sektoren som er kompleks.

– Helsesektoren er en sektor med veldig mange avdelinger, sykehus og ulike yrkesgrupper. Det gjør at kompleksiteten i prosjektene blir veldig mye større. Vi ser også at IT-prosjekter handler om sosial endring og endring i arbeidsprosesser. Dette gjør det enda vanskeligere til å få til prosjektene. Fordi man må ha veldig mange som forstår hva slags endringer IT-systemet skal gjøre. Det gjør at hvis prosjektene blir for store, så er det større sjanse for at ting går galt.

– Det er verktøy
– For oss er dette verktøy som vi bruker i pasientbehandlingen på lik linje med andre verktøy. Vi ser nok behov for å ha sterkere fokus på klinisk nytte. Teknologi har lett for å bli mål i seg selv. Det vi er opptatt av, er klinisk nytte, konstaterer Hurlen i Legeforeningen.

– Hvordan kommer dette pasienten til gode og bidrar det til bedre pasientbehandling, eller bidrar det til billigere drift og slik bedre behandling?

– Må involvere legene
Schreurs mener at dersom en ser mot prosjekter som lykkes, så er det prosjekter hvor klinikerne har blitt involvert i prosessen. Den påstanden er Hurlen enig i.
– Legestanden har nok sviktet også. Det er ikke noe institutt for klinisk informatikk i Norge. Man har større tradisjon andre steder for å involvere klinikere tyngre, sier Hurlen.

Han tror man har vært opptatt av å utnytte mulighetene i ny teknologi raskest mulig. Nå tror han at vi må stille større krav til å dokumentere klinisk nytte.
– Da må man jobbe med å stille krav tidlig i en prosess. Kost-nytte vurderinger må komme tidlig. Man må identifisere hvilken nytte en skal ha ut av prosjektene før en starter, og så måler man deretter om man har nådd dem, eller ikke.