DMs Kreftkonferanse: – Vi utreder nok en god del for mye, og vi overbehandler

–  Jeg tror også at vi må tørre å stille spørsmålet til pasientene; hva er det du kan ta mer ansvar for selv, når du har fått en kreftdiagnose? sa konstituert fagdirektør ved Sykehuset  Østfold Kalnes, Andreas Stensvold, under en panelsamtale på DM Arena Kreftkonferansen 2024.  Stensvold har vært avdelingssjef ved kreftavdelingen i Østfold siden opprettelsen i 2014 – etter mange år ved Oslo Universitetssykehus, og en tydelig stemme i kreftdebatten. 

Temaet for panelsamtalen var den nye kreftstrategien som ligger til behandling hos helse- og omsorgsdepartementet. I panelet var Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, Sissi Leyell Espetvedt, onkolog og fagansvarlig for kreftområdet i Helsedirektoratet, Andreas Stensvold, onkolog og konstituert fagdirektør ved sykehuset Kalnes i Østfold og Ulrich Spreng, fagdirektør i Helse Sør-Øst HF.  

Se opptak fra debatten under Kreftkonferansen 2024 her:

Helsedirektoratet fikk i 2022 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å revidere samt fornye eksisterende kreftstrategi, «Nasjonal kreftstrategi 2018-2022 – Leve med kreft». Den nye strategien er overlevert departementet, og vil bli lagt frem når den er ferdigbehandlet der. 

– Hvordan vil den nye kreftstrategien hjelpe oss med å utvikle helsetjenesten, slik at den er i stand til å behandle stadig flere pasienter med kreft, med færre helsepersonell? startet ansvarlig redaktør i Dagens Medisin, Martin Gray, panelsamtalen.

– Vi må jobbe på en annen måte

Innledningsvis hadde Leyell Espetvedt skisset opp hvordan direktoratet har jobbet med den nye strategien, og listet opp både utfordringer og muligheter innen kreftområdet i årene som kommer. Blant annet at det blir flere eldre og dermed flere kreftpasienter, i og med at kreftsykdom øker med alderen, samtidig som det blir færre helsepersonell til å løse denne utfordringen: 

– Vi må jobbe på en annen måte for å forebygge mer og diagnostisere tidligere. Vi har også de nye mulighetene som ligger der med KI og teknologi, sa Leyell Espetvedt, som i tillegg trakk frem et tettere samarbeid med andre land, blant annet gjennom EU, som både kommer Norge og resten av verden til gode. 

– Det er flere muligheter, og så er det noen utfordringer som vi har adressert i den nye strategien, oppsummerte hun. 

På spørsmål om hva som var den største forskjellen fra den tidligere strategien, trakk Leyell Espetvedt særlig frem forebygging, som ifølge henne er langt mer vektlagt i den nye strategien.

– Det er et viktig fokusområde. Både primærforebygging, men også å forebygge for dem som har fått, eller lever med en kreftsykdom. Det løftes i mye større grad nå. Når vi ser at vi ikke klarer å ta hånd om alle på den måten vi har gjort før, må vi tenke på alle muligheter for å bespare både helsetjenesten, men også hjelpe den enkelte pasienten, sa hun. 

– Vi må sette spørsmålstegn rundt prioritering

Som nevnt innledningsvis pekte fagdirektøren ved Sykehuset i Østfold, på pasienten selv og hva hen kan bidra med i egen sykdom, samt hvordan man kan rigge helsevesenet på en måte som sparer både pasienten og helsevesenet for ressurser. 

Den konstituerte fagdirektøren var imidlertid også opptatt av andre faktorer som ikke får like mye oppmerksomhet. 

  – Vi som fagpersoner må stille spørsmål om prioriteringer innenfor kreft. I dag har vi ikke noe alderskategori, og det er vanskelig. Men det må være med i en strategidiskusjon. Hvor er nytten størst?

Stensvold sa seg enig med de andre paneldeltagerne i at ja, genetisk testing og tidlig diagnostisering er viktig, men likevel ikke alltid løsningen. 

– Vi vet jo at en del pasienter ikke vil ha nytte av behandling. Da skal vi i hvert fall ikke gjøre det. Og vi utreder nok en god del for mye, og vi driver en god del overbehandling, på de aller eldste og de aller sykeste, sa han. 

Fagdirektøren mente at i et strategiarbeid må man derfor også rydde opp i egne rekker, blant annet av hensyn til andre pasientgrupper, samtidig som han trakk frem forebygging, genetisk behandling og testing, og mer screening som områder som må med.

– Det er mye vi kan jobbe med i en strategi som er viktig. For det vi ser nå, hvis vi fortsetter å løpe i det hamsterhjulet vi driver og løper i, vil det ikke fungere. 

Mer ansvar til de som kan, mer omsorg til andre

Stensvold mente også at ved å gi pasientene man vet har ressurser, mer ansvar for egen helse og behandling, vil gi bedre behandling til pasienter med lite ressurser. 

– Vi vet at en god del pasienter har mye ressurser. Og så vet vi om en del pasienter som vi i dag gir dårlig behandling til – fordi de ikke har de ressursene. Dem må vi løfte.

Fagdirektøren mente at man i større grad enn i dag må skreddersy en behandlingsstrategi til hver enkelt pasient, inkludert oppfølging, for at alle pasienter skal få like god behandling. 

– Jeg har mange kollegaer som kommer til meg på behandling. De følges opp veldig, veldig tett. Men er vi like flinke å følge Jens som bor under en bro på Grønland. Hvor flinke er vi å ta vare på det virkelig svake i samfunnet som får kreft? 

Han kalte det et kjempe-paradoks at at alvorlig psykisk syke pasienter som får en kreftdiagnose, lever 15 år kortere enn andre, fordi man ikke er flinke nok til å følge dem opp. 

– Hvordan kan vi rigge et helsevesen som tar vare på de svakeste? Det må vi klare å legge noen retninger for i en slik strategi, mente han. 

Pasientene vil, men rammene er ikke der

Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross var opptatt av at ambisjonsnivået i den nye strategien må treffe, men hun var også enig med Stensvold i at mer av kreftbehandlingen kan foregå hjemme hos pasienten. Mange pasienter er klare for det, og ønsker det. Da må imidlertid rammene på plass, understreket hun.

– Det er én ting jeg er veldig opptatt av inn i denne fremtiden, og det er at den regulatoriske takten skal henge med på utviklingen i helsetjenesten. Og det gjør den ikke, sa hun. 

Som eksempel trakk frem et prosjekt i regi av Stensvold der pasienter blant annet kan ta blodprøver hjemme. 

– Det stopper opp av mange praktiske hindre, for eksempel takst. Du får ikke takst for blodprøvetaking utenfor sykehuset, du får det bare i sykehuset, sa hun. 

Ross kalte situasjonen frustrerende: 

– Alt som belønnes er jo at pasientene kommer inn i sykehuset, når egentlig alt vi vil er å holde de som kan være hjemme, hjemme, og passe på de som skal ha behandling på sykehuset, får den plassen.

Hun var tydelig på at det regulatoriske og systemet rundt må på plass, om man skal klare det nødvendige skiftet i fremtidens kreftbehandling.

– Det tenker jeg også er noe man burde stile i en kreftsstrategi, at det her er en stor oppgave som påhviler alle systemene rundt helsetjenesten. Med å ha gjennomgang av lovverk – ikke minst insentivsystemer og finansiering – som støtter opp under en sånn transformasjon som det vi trenger å se nå.