En av fire pasienter fikk kortere maksimal ventetid ved DPS etter inntakssamtale

Studien viser at 27 prosent av pasientene ble flyttet frem i køen etter inntakssamtalen, og 19 prosent fikk en lengre ventetid enn når bare henvisningen lå til grunn.

Ifølge studien fikk mannlige pasienter oftere en annen frist etter inntakssamtalen enn kvinnelige pasienter.  

Kompleks prosess

Regjeringen skriver i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene at de skal legge til rette for å tilby vurderingssamtale innen psykisk helsevern, særlig for barn og unge.

Også i tilfeller hvor det er uklart om pasienten har rett til helsehjelp, der det er behov for supplerende informasjon og i tilfeller hvor henviser mener det er behov for rask avklaring før eventuell henvisning, skal det legges til rette for å tilby en samtale.  

– Det er vesentlig at pasienten gis en mest mulig korrekt plass i køen for å få spesialisert helsehjelp, sier førsteforfatter og psykolog Marit Nymoen til Dagens Medisin. 

Dette er ifølge Nymoen betydningsfullt både i et pasientsikkerhetsperspektiv og med tanke på samfunnsøkonomi.

– Samtidig er den skrevne informasjonen i et henvisningsbrev vanligvis det DPS-spesialistene har å gå ut i fra når de skal vurdere maksimal ventetid for pasienten.

Derfor ønsket forskningsgruppen å undersøke hvor pålitelig denne metoden for å vurdere maksimal ventetid egentlig er, og samtidig se nærmere på hvor nyttig henvisningsbrevet er som middel for informasjonsoverføring.  

– Bare omtrent halvparten av pasientene ble vurdert til cirka samme maksimale ventetid etter første konsultasjon ved DPS, som når vurderingen kun var basert på henvisningen. Dette tenker jeg indikerer at henvisnings- og prioriteringsprosessen er ganske kompleks, og at forsøk på standardisering, slik som med prioriteringsveiledere, kanskje ikke er tilstrekkelig for å løse utfordringen.

Nymoen presiserer at man ikke vet hvilke vurderinger som er nærmest «korrekt». 

– Selv om vi ser for oss at informasjon fra både henvisningen og inntakssamtalen kombinert gjerne gir et bedre fundament for å vurdere hastegrad.

Blant de 70 pasientene der behovet for hjelp ble underestimert, fikk 32 en maksimal ventetid på fem uker etter andre gangs pasientprioritering, ifølge studien som først ble omtalt av Forskningsnytt fra Allmennmedisinsk forskningsfond. 

24 av disse hadde fått en ventetid på mer enn åtte uker basert på henvisningen alene.

– Resultatene viser at kvinnelige pasienter og pasienter under 25 år oftere får en maksimal ventetid som er i tråd med pasientens behov.  

– Uttrykk for bekymring

Dataene i studien ble samlet inn i månedene før pandemien og omfatter 264 henvisninger til tre distriktspsykiatrisk sentre (DPS) i Norge. Henvisningene ble vurdert av psykiater og/eller psykologspesialist.

Studien er en del av prosjektet Our Common Responsibility som er ledet av førsteamanuensis Miriam Hartveit, ved Universitetet i Bergen.

– Gjennom tidligere studier ga både henvisere og mottakere av henvisninger uttrykk for bekymring for at pasienter ikke skal få hjelp i tide, og at vurdering av behov kanskje er særlig vanskelig innen psykisk helsevern. Dette stod i motsetning til prioriteringsveiledere og prosedyrer som gir inntrykk av at dette er standard prosedyre. 

Nymoen påpeker at å vurdere pasienten til en maksimal ventetid som er i tråd med pasientens behov er viktig for å sørge for at de pasientene som trenger hjelp raskest kommer til først, og samtidig sikre en forsvarlig ventetid for de det haster mindre for.