Ny rapport peker på flere kritiske punkter i planer om kommunal journal-løsning

Det er i en rapport utarbeidet av Holte consulting om Direktoratet for e-helses planer om ny kommunal journalløsning, at det pekes på mangler i planene som er ment å skal føre til at alle kommunene i Norge skal få en felles journalløsning.

Legeforeningen: - Urealistisk
Konsulentselskapet har i en omfattende rapport gjort en kvalitetssikring av konseptvalgutredningen av nasjonal kommunal løsning for "én innbygger – én journal" på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet.

Rapporten minner om at «Etablering av en nasjonal løsning for kommunal helse -og omsorgstjeneste vil være et komplekst digitaliserings -og omstillingsprosjekt som vil gå over mange år. Det skal derfor legges særlig vekt på å vurdere føringer for forprosjektfasen».

Den peker også på at Direktoratet for e-helse har anslått en for stor gevinst i sin utredning, og at det hefter stor risiko om den gjennomføres slik den beskrives.

Nå frykter Legeforeningen at man ikke før om mange år, og mange millarder kroner, vil få et fungerende system:

– Legeforeningen er enig med Holte Consulting i at gevinstanslaget i direktoratets utredning er altfor optimistisk, og at den har en svært stor gjennomføringsrisiko.

- Vi frykter at konseptvalget som e-helsedirektoratet nå anbefaler er urealistisk og ligger langt utenfor det pragmatiske og politiske handlingsrommet. Dette kan føre til mange flere år uten forbedring av systemene, sier legepresident Marit Hermansen.

 Direktoratet for e-helse har anbefalt én nasjonal journalløsning for alle kommunale helse- og omsorgstjenester, inkludert fastlegene, uten at de regionale helseforetakene skal være med. Løsningen skal kun utveksle «utvalgt informasjon» med spesialisthelsetjenesten.
Direktoratet er ikke enig i kritikken fra Legeforeningen, les hele deres svar lenger ned i saken.

Legeforeningen peker også på at det for eksempel ikke vil bli mulig å etablere felles legemiddellister, behandlingsplaner eller dele annen kritisk informasjon mellom kommuner og helseforetak, i den løsningen som anbefales.
- Blindspor
- Forslaget om en isolert kommunal journalløsning – uten spesialisthelsetjenesten – er et blindspor, uttaler Hermansen til Legeforeningens nettside.

De trekker frem at det i rapporten kommer frem at gevinstanslaget er 17 milliarder kroner for høyt.

– Store gevinster knyttet til redusert tidsbruk for helsepersonell er basert på gjetninger, uten innhenting av data om nåsituasjonen eller kunnskap om effekter av en ny løsning.

Et annet spørsmål som tas opp i rapporten er hvordan man skal sikre at flest mulig kommuner faktisk blir med på prosjektet, og det diskuteres om man skal gjøre dette obligatorisk.

– For å sikre en komplett innføring i alle kommunene i alle tre helseregioner bør det etter vårt syn være  en stor grad av forpliktelse før et såpass stort tiltak kan igangsettes. Vi anbefaler at forpliktelse innebærer en gjensidig bindende avtale med aktørene og at denne bør inngås før avtale med leverandør er på plass, heter det i rapporten.

Direktoratet for e-helse svarer at de ikke kjenner seg igjen i Legeforeningens beskrivelser.

– Rapporten fra ekstern kvalitetssikrer støtter direktoratets konseptanbefaling om løsning for helhetlig samhandling og felles journal for kommunene. Kvalitetssikringsrapporten understreker at konseptvalgutredningen er basert på en grundig behovsanalyse som tydelig viser at tiltaket er nødvendig. Ekstern kvalitetssikrer anbefaler at beslutning om konseptvalg tas nå og at forprosjektet settes i gang så raskt som mulig.
– Legeforeningen beskriver anbefalt konsept som en «isolert kommunal fellesløsning». Dette stemmer ikke. Det anbefalte konseptet vil gi tett samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, f.eks innen legemidler. Konseptvalgutredningen og kvalitetssikringsrapporten er underlag for videre behandling i Helse- og omsorgsdepartementet, uttaler Karl Vestli, divisjonsdirektør i Direktoratet for e-helse.
Her kan du lese rapporten fra Holte consulting.

Én innbygger, mange journaler?
Visjonen om En innbygger en journal, har i dag denne situasjonen som utgangspunkt:  

Helseregionene Vest, Nord og Sør-Øst skal fortsette å bruke en ny utgave av dagens DIPS.

Det skal utvikles en ny nasjonal løsning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Helse Midt Norge skal ikke være en del av dette, fordi de utvikler sitt eget system som skal omfatte både sykehusene og kommunehelsetjenestene i regionen,nemlig Helseplattformen.

– Dette er fregatten

– Det er et veldig vanskelig bilde nå, konstaterer Roald Bergstrøm, som har nær tretti års erfaring med IKT i helsetjenesten.

Bergstrøm, som er ansatt i Trøndelag forskning og utvikling, har jobbet med helseteknologi i en årrekke med erfaring fra sykehus, som seniorrådgiver i KITH AS og seniorrådgiver og prosjektleder i Helsedirektoratet. Han driver også et selvstendig konsulentselskap innen IT og har fulgt forsøkene på innføring av En innbygger, en journal, tett.

I høst skrev han et innlegg i Adresseavisen, der han konkluderer: «Visjonen om en felles innbyggerjournal brast».
Han advarer også mot måten Helseplattformen i Helse Midt etableres på:

– Norge burde ha fått en nasjonal journalløsning basert på felles arkitektur, standarder og grensesnitt. Et system som er åpent og leverandøruavhengig, slik at mange leverandører kan være med og konkurrere om den beste løsningen. Én løsning som logisk fungerer som én løsning, men som består av delløsninger fra mange leverandører, slik at siloer og monopolsystemer unngås.

– Det var ikke dette Stortinget mente når de vedtok En innbygger, en journal. Jeg er enig med Legeforeningen i at vi burde hatt på plass rammeverk som gjør det mulig å utvikle dette i et konkurrerende marked, sier Bergstrøm til Dagens Medisin.

De tre øvrige helseregionene skal fortsette å bruke en ny utgave av dagens DIPS og det skal utvikles en ny nasjonal løsning for de kommunale helse- og omsorgstjenestene – samtidig som Helse Midt Norge ikke skal være en del av dette, fordi de utvikler Helseplattformen.

Helseplattformen skal erstatte mange hundre eksisterende systemer.

– At legene må lære seg ett system i midt, ett kommunalt system og et i de andre regionene gir mange muligheter for feil og økte kostnader, Det kan også utgjøre en fare for pasienten, at helsepersonell kommer til en ny region der systemet fungerer på en annen måte enn det du har sett tidligere.

– Det er som med fregatten: Vi er på feil kurs, men selv om vi har den beste informasjonen tilgjengelig greier vi ikke å legge om kursen, sier Bergstrøm til Dagens Medisin.