Brukte virkelige personnummer i test av journalsystem
Tilfeldig person fikk resepter og frikort han ikke skulle hatt.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Det er blitt oppgitt virkelige personnummer når fastleger skulle gjøre tester i elektronisk pasientjournal – EPJ.
Dette har medført at fiktive opplysninger er lagt inn i tilfeldige innbyggeres pasientjournaler.
Brukte reelle fødselsnummer
I et brev Dagens Medisin har fått tilgang til, som er sendt blant annet helseforetakene og Legeforeningen, skriver Direktoratet for e-helse at det er en tilfeldig innbygger som oppdaget den alvorlige feilen:
En innbygger som ikke hadde vært hos lege eller på sykehus på mange år, hadde likevel fått en lang og omfattende besøkshistorikk i Kjernejournal og mange aktive resepter fra ulike rekvirenter fra flere steder i Norge.
Han hadde også mottatt frikort - uten å ha hatt et eneste møte med den norske helsetjenesten.
Direktoratet for E-helse skriver at deres funn i saken avdekket at det i EPJ-systemene rundt om i Norge testes «i produksjon» som betyr at man tester live i det virkelige systemet – ved bruk av testpasienter med reelle fødselsnummer.
De fant også at «denne praksisen har pågått i mange år».
Direktoratet sier nå at dette kun har skjedd to personer.
Registrerte resepter og besøk på feil innbygger
Videre oppdaget direktoratet «flere tilfeller» hvor navn og fødselsnummer på e-resepten ikke stemmer med navnet som er registrert i Folkeregisteret.
Imidlertid får Dagens Medisin ikke opplyst hvor mange dette gjelder.
I en del av disse tilfellene er det registrert feil fødselsnummer på pasienten i EPJ-systemet.
Konsekvensen er at e-resepter, besøkshistorikk og annen samhandling mellom EPJ-systemet og resten av helse – og omsorgssektoren blir registrert på feil innbygger, da øvrige systemer benytter fødselsnummer som indikator, skriver direktoratet.
Det er ifølge Direktoratet for E-helse, «en grunnleggende regel» at man ikke skal teste live. Men de har ingen oversikt over hvilke, eller hvor mange, fastleger som har gjort dette, ifølge Christine Bergland, direktør for Direktoratet for E-helse. Hun kan ikke svare på om noen har fått feil utlevering fra apoteket.
– Dere skriver at «dere ikke er kjent med»; Hvordan vet dere helt sikkert at ingen har fått utlevert feil resept eller feil legemiddel?
– Du får formulere det som du vil, du spør et direktorat for e-helse og vi har ikke oversikt over alle utleveringer fra apotek, svarer Bergland.
– Men dere har ansvar for å finne ut hva som har skjedd?
– Det prøver vi å ta ansvar for, og det har vi gjort.
– Så nå har alle fastleger som holder på med dette fått beskjed om at de ikke skal teste dette live?
– Det er en grunnleggende regel at man ikke får teste live.
– Hvor mange fastleger har testet dette? Hvem er de?
– Vi vet ikke hvordan hvert fastlegekontor tester, de er selvstendige private virksomheter med sine private leverandører.
– Vet dere hvor mange fastleger som tester og hvem de er?
– Vi skal ha informasjon ut til alle om at når man tester systemene så skal man ikke gjøre det live.
– Hvor mange fastleger er det som tester?
– Det vet vi ikke.
Bergland sier videre: – Vårt utgangspunkt for å prøve å rette opp i feilen er å ha god pasientsikkerhet, og at det kan føre til misforståelser og feil utleveringer om det ligger feil resepter i reseptformidleren.
– Men vedkommende som varslet dere hadde fått et frikort og hadde mange aktive resepter som han kunne hentet ut?
– Ja, men nå han hadde ikke gjort det, svarer Bergland.
- Har pågått siden EPJ kom på markedet
Direktoratet for E-helse, svarer i tillegg skriftlig på en rekke spørsmål fra Dagens Medisin, blant annet om når de oppdaget feilen, hvor lenge en slik live-testing har pågått, og hvorfor de ikke har varslet befolkningen om feilen.
– Vi ble kontaktet av Helsedirektoratet høsten 2018, som igjen hadde blitt kontaktet av innbygger som kjøpte noe var feil, heter det i en epost fra kommunikasjonsavdelingen.
– Hvor mange år har dette pågått, og hvor mange er berørt av dette?
– At legene tester funksjonaliteten i EPJ må man anta at har foregått siden EPJ-systemene kom på markedet.
– Direktoratet for e-helse har avdekket to innbyggere som har hatt aktive e-resepter de ikke skulle ha hatt. Ingen av disse e-reseptene har vært utlevert.
Direktoratet svarer videre at de har kontaktet alle innbyggerne som har vært berørt av feil data knyttet til testing i e-resept.
– Dere skriver i brevet: «I en del av disse tilfellene viser det seg at det er registrert feil fødselsnummer på pasienten i EPJ-systemet». Hvor mange er det snakk om?
– Vi har avdekket noen få tilfeller hvor fødselsnummer på e-resepten ikke stemte med personen, og har tatt tok kontakt med disse legekontorene. På tidspunktet vi tok kontakt med rekvirentene var samtlige EPJ-systemer oppdatert med korrekt informasjon unntatt et som rettet opp når vi kontaktet dem.
– Hvorfor har dere ikke informert om dette ut i befolkningen?
– Alle innbyggere som Direktoratet for e-helse har avdekket har blitt kontaktet for å rydde opp. Dette dreier seg om en så liten promille av befolkningen, så informasjon ut i befolkningen vil i slike tilfeller ikke vært hensiktsmessig, kunne skapt unødvendig uro.
– Hvordan kan det skje at en tilfeldig innbygger oppdager dette og ikke dere som er ansvarlige?
– E-reseptsystemet er bygget opp slik at det er forskriver som er ansvarlig for e-reseptene som sendes inn og apotek er ansvarlig for utlevering.
– Hvilken oversikt har dere over utleveringer i reseptformidleren?
– I e-reseptsystemet blir utleveringer registeret. Så dette er informasjon som er tilgjengelig ved behov.
– Har dere oversikt over feil som er skjedd ved reseptutlevering?
– Vi er ikke kjent med at det har blitt utlevert feil resepter til noen av de berørte.
– Hva gjør dere for å få oversikt?
– E-helse ser igjennom sine systemer, samtidig som vi har startet aktiviteter ut mot sektoren.
– Hva gjør dere for å løse problemet?
– E-helse har startet et arbeid med sektoren for å fremme viktigheten av god datakvalitet i løsningene. Nå som sektoren blir mer og mer digitalisert, vil feil i ett system bli kunne spred videre å få konsekvenser for et annet system. Her er det viktig å se på opplæring, informasjonstiltak samtidig må vi se på mulige tekniske løsninger for å heve datakvaliteten.
– Hvorfor testes det i produksjon?
– Det er nok ulike årsaker til at det testes i produksjon. Mulige årsaker kan være opplæring, test av funksjonalitet etter installasjon av ny programvare osv.
– Er dette gjort bevisst?
– Testingen er nok gjort bevist, men de potensielle konsekvensene av testingen har de nok ikke vært klar over.
– Kjente Direktoratet for e-helse til denne testingen?
– Datakvalitet er og har vært en utfordring.
– Hvor lenge har dere kjent til at det testes i produksjon?
– Vanskelig å svare konkret med dato (som over)
Ifølge direktoratet har det ikke vært testing direkte i reseptformidleren. Alle e-resepter som kommer inn til reseptformidleren signeres og sendes inn av en rekvirent fra et EPJ-system.