Å svekke taushetsplikten er feil medisin

I følge et høringsnotat skal regelverket bli «bedre egnet til å gjøre helseopplysninger tilgjengelig for behandling av pasientene (informasjonsdeling) og mer digitaliseringsvennlig». Departementet vil lovfeste at «helsepersonell kan få direkte tilgang til relevante og nødvendige helseopplysninger i andre virksomheters journalsystemer».

Noen vil tenke at dette er nødvendig. Tilgang på helseopplysninger blir stadig viktigere, og tekniske og organisatoriske forhold kan oppleves som unødige hindre.

Forslaget innebærer imidlertid også: “Lovfesting av at helsepersonellet som trenger opplysningene, selv skal vurdere om tilgjengeliggjøringen av opplysningene oppfyller lovens krav om at de er relevante og nødvendige for å yte helsehjelp til pasienten.” Oppslag som ikke er innenfor lovens vilkår er forbudt og straffbart.

Fortrolighet er grunnlaget for all pasientkontakt

Og det er her problemet ligger – både praktisk og prinsipielt. Praktisk fordi det er umulig å vurdere hvilke opplysninger som ikke er “relevante og nødvendige” før man har sett dem. Prinsipielt fordi forslaget undergraver fortroligheten mellom helsepersonell og pasient. Pasienten kan ikke lenger være sikker på at opplysninger som formidles i fortrolighet benyttes i tråd med forutsetningene – dette blir det nå opp til en tredjeperson å vurdere.

Fortrolighet er ikke først og fremst en juridisk rett eller plikt - fortrolighet er først og fremst en medisinsk nødvendighet. Hvis pasienten ikke stoler på at det de forteller behandles fortrolig, kan vi risikere at de gir oss feil eller mangelfulle opplysninger, eller unngår å søke helsehjelp. Dette er ikke noe nytt – det inngår i den Hippokratiske ed. Prinsippet har overlevd teknologiske nyvinninger som boktrykkerkunsten, postvesenet og kopimaskinen. Det er ingen grunn til at digitalisering skal fordre noe unntak.

Mennesker er forskjellige

Mange ønsker at deres helseinformasjon skal være lett tilgjengelig der de søker helsehjelp. Noen bærer for sikkerhet skyld spesielle jakkemerker eller smykker som synliggjør egen sykdom. Andre frykter for sitt liv dersom sensitiv informasjon kommer uvedkommende i hende. Mennesker er forskjellige, med forskjellig behov og prioriteringer.

Og det er akkurat denne forskjellen vi må legge til rette for. Det er mulig - om vi bygger på to viktige prinsipper: Samvalg og innebygget personvern.

Samvalg – også for informasjonsbehandling

I klinikken er «samvalg» blitt et viktig prinsipp både faglig og politisk. En pasient har rett til å medvirke i valg av undersøkelses- og behandlingsmetoder. Samvalg er prosessen der pasienter sammen med helsepersonell tar beslutninger om hva som passer best for dem. Det er ikke alltid enkelt, og noen ganger er det ikke mulig, men det er et mål.

Det er ingen grunn til at samvalg skal benyttes for pasientens behandling, men ikke for behandling av pasientens informasjon. Slik at noen pasienter kan velge at sensitiv informasjon bare skal være tilgjengelig for noen få utvalgte mens andre kan velge at viktig informasjon alltid skal være lett tilgjengelig for all akuttmedisin.

Samvalget for informasjonsbehandling må kunne skje i samarbeid med helsepersonell. Når pasienten forlater kontoret burde det være like enkelt å spørre om hvordan de vil at informasjonen skal behandles som å spørre om de trenger taxi hjem. Samvalg må også kunne gjøres via publikumstjenester, pasientrettede systemer osv.

Innebygget personvern

Samvalg må understøttes av løsninger med innebygget personvern. Løsningene må gi helsepersonell de opplysningene pasienten har gitt tillatelse til, uansett hvor opplysningene er. Det sikrer pasienten, men også personalet som slipper å være juridisk ansvarlige for å vurdere om de har «tjenstlig behov».

Løsninger med innebygget personvern er ingen utopi – slike løsninger har eksistert i norsk helsevesen i 30 år. I journalsystemet DocuLive kunne man for eksempel, i samarbeid med pasientene, enkelt skjerme ekstra sensitiv informasjon og individer med spesielt behov for beskyttelse. Informasjonsobjektene visste hvem som hadde rett til å se informasjonen de inneholdt. Når ikke alle systemer har personvern innebygget, er det ikke fordi det ikke er mulig, men fordi det ikke har vært prioritet.

Fortrolighet må underbygges

I høringsnotatet står det at «det en forutsetning at den enkelte pasient og brukers personvern ivaretas på en god måte.» Den beste ivaretakelse av personvernet må være å involvere personen vi vil verne. Det kan gjøres etter prinsippene om samvalg med systemer med innbygget personvern. Dermed underbygger vi fortroligheten all pasientbehandling bygger på, i stedet for å undergrave den.

Ingen oppgitte interessekonflikter