Mot, teknologi og samarbeid: Hvordan KI former norske helsetjenester

«Suksess er ikke endelig, fiasko er ikke fatalt: Det er motet til å fortsette som teller.» Dette sitatet fra Winston Churchill treffer kjernen i utfordringene og mulighetene i dagens helsetjenester. Under Norges største e-helsekonferanse, EHIN 2024, var kunstig intelligens (KI) et hovedtema. KI er på full fart inn i norske helsetjenester og kan gi store gevinster for både pasienter og helsepersonell.

Helsetjenester i endring

Med en aldrende befolkning og økt behov for helsetjenester, står vi overfor en mangel på helsepersonell. Dette krever at helsetjenester tar i bruk teknologi som kan frigjøre tid og øke effektiviteten. Under paneldebatten «KI’en er her, men hva nå?» på EHIN 2024, var helseregionene enige om to ting:

1. Vi må implementere KI i større skala.
2. Samarbeid mellom regionene er avgjørende.

Kommersiell KI som løsning

Debattene på EHIN peker på kommersielle, CE-merkede KI-løsninger som «lavthengende frukter». Et eksempel er Vestre Viken Helseforetak som har implementert KI-applikasjonen «BoneView» for å oppdage beinbrudd på røntgenbilder. Første pasient fikk sitt bilde analysert av KI i august 2023, og andre helseforetak følger nå etter.

Utfordringer med implementering

Selv om det i dag finnes over 211 CE-merkede KI-applikasjoner innen radiologi, har Norge kun implementert én. Hvorfor? Hva skal til for å få til innovasjon gjennom bruk av kommersiell KI? Ikke alle CE-merkede applikasjoner har tilstrekkelig dokumentasjon, og for å sikre pålitelige kliniske resultat og tillit hos helsepersonell som skal bruke løsningen, kreves det testing og validering på norske data.

Posjektet «Bedre bruk av KI i norsk spesialisthelsetjeneste» ved Nasjonalt senter for e-helseforskning har siden 2021 følgeforsket på prosessen i Vestre Viken med å anskaffe, implementere og bruke beinbruddsapplikasjonen. Gjennom dette har vi fått innsikt i hvordan implementeringen har transformert pasientforløp og arbeidsprosesser.

Sikker implementering med «BoneView»

Vestre Viken gjorde et strategisk valg med å ta i bruk «BoneView» fordi appen hadde god dokumentasjon av diagnostisk treffsikkerhet og kunne innføres med lav risiko for pasientsikkerheten og med potensial for betydelige gevinster. De gjennomførte teknisk og klinisk validering, og sikret personvern før klinisk bruk.

Lav risiko for pasientene sikres ved at radiologene fortsatt analyserer røntgenbildene i etterkant. Men pasientene slipper å vente på svar. Radiografene kan sende pasienter uten brudd hjem og de med brudd direkte til behandling. Hvis KI-analysen er usikker, og radiografen ikke kan konkludere hvor de skal sende pasienten, må radiologene analysere bildene som før, men nå er det færre bilder som krever umiddelbar vurdering.

Gevinster for pasienter og helsepersonell «BoneView» ble tatt i bruk med et sikkerhetsnett for å ivareta pasientsikkerheten dersom KI-applikasjonen skulle gjøre feil. Dette har effektivisert prosessen uten å gå på bekostning av pasientsikkerheten.

Resultatene etter ett års drift med KI viser at Vestre Viken har greid balansen mellom lav risiko og gevinster for organisasjonen.

• >8 500 pasienter sendt direkte hjem etter «ikke brudd».
• 300 døgn spares i ventetid per år.

Over 5 900 konsultasjoner spart, frigjør tid for helsepersonell og gir mulighet til å prioritere de pasientene som trenger tiden mer.

Her er det også et potensiale til å hente flere gevinster, og det handler stort sett om endring av måten helsepersonell jobber på.

Behov for kontinuerlig tilpasning

For å oppnå gevinst gjennom digital transformasjon må både pasienter og helsepersonell inkluderes. Den digitale transformasjonen i Vestre Viken pågår fortsatt, og kontinuerlig overvåking og forbedring er nødvendig for å sikre høy kvalitet på diagnostiske og behandlingstjenester.

Under EHIN-debatten påpekte Bjørn A. Graff, prosjektleder i Vestre Viken, en viktig forskjell mellom kommersiell KI og medikamenter: Ofte kan KI implementeres ved veldig lav risiko i en startfase, for deretter gjennom kontinuerlige organisatoriske tilpasninger basert på utvidet kunnskapsgrunnlag hente større gevinster. Medikamenter administreres etter faste prosedyrer, og krever tyngre kunnskapsgrunnlag fra dag 1. Dette understreker behovet for ny forskning for å gi dypere innsikt i de organisatoriske transformasjonsprosessene som følger med implementering av KI.

Mot til å tørre

Churchills ord minner oss om at motet til å fortsette er avgjørende. Vestre Viken har vist vei i implementeringen av KI i helsetjenester. For å møte fremtidens helseutfordringer må vi være villige til å ta i bruk ny teknologi, samarbeide på tvers av regioner og investere i forskning som gir oss innsikt i hvordan vi best kan implementere KI.

Det er motet til å fortsette som vil avgjøre hvorvidt vi lykkes!

Interessekonflikter:

Line Silsand og Gro-Hilde Severinsen har følgeforsket på anskaffelse og implementering av Kunstig Intelligens i Vestre Viken gjennom forskingsprosjektet Bedre bruk av Kunstig Intelligens i norsk spesialisthelsetjeneste.

Line Tveiten og Bjørn Anton Graff jobber henholdsvis som implementeringsleder av KI i Vestre Viken og Spesialrådgiver og prosjektleder for implementeringsprosjektet KI i Vestre Viken.