Vi må kreve at digitaliseringsprosjekter løser konkrete problemer

Mange deler av helse- og omsorgstjenestene presses av underbemanning. Omkostninger til innleide vikarer er skyhøye og enkelte sykehus (som OUS) betaler dyrt for å operere pasienter ved andre sykehus. Ekstravakter utfordrer ansattes jobbmotivasjon, engasjement og tilknytning til arbeidsplassen. Mange steder har underbemanning preg av bemanningskriser; man ser ingen permanent løsning.

Hva er årsakene til bemanningskrisene i norsk helsetjeneste? Fraflytting fra distriktene og destruktiv ledelse kan ikke være hele forklaringen på alle bemanningskrisene. Kan det tenkes at en viktig årsak er frafall fra og sviktende rekruttering til helse- og omsorgsyrkene? I så fall; hvorfor?

IKT, digitalisering og lønn

Digitalisering er blitt et mål for helsevesenet i Norge. Direktoratet for e-helse har beregnet at helse- og omsorgstjenestene brukte nesten 15 milliarder kroner på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og digitale systemer i 2020. Helsepersonellkommisjonen konkluderte at «digitalisering og teknologisk utvikling» er et av seks områder for tiltak. Og sykehusledere skryter av planer som viser hvor flinke de er til å digitalisere.

Antall ansatte i Norge innen yrker forbundet med IKT eller digitalisering har økt med nesten 45 prosent fra 2015 til 2023. Av de 97 508 som SSB har registrert som ansatt innen IKT i 2023, har over halvparten lønn over 850 000 kr pr år. IKT-ansatte har altså generelt høyt lønnsnivå.

To-deling av arbeidslivet

Etter at bred innføring av IKT har gjort det mulig å arbeide hjemme, har vi fått en todeling av norsk arbeidsliv: (I) ansatte som må være til stede på arbeidsplassen (for eksempel utførende ansatte i helse, pleie og omsorg, lærere, ansatte i transport, ansatte i butikker, etc.) og (II) ansatte med arbeid som kan utføres per distanse (for eksempel ansatte i administrasjon og byråkrati, mange IKT-yrker, etc.). For svært mange er fleksibiliteten ved å kunne arbeide hjemme blitt en standard som løser jobb-familiekonflikter og øker livskvaliteten.

Ansatte med pasientnære oppgaver i helse- og omsorgstjenestene må være til stede når pasientenes tilstand krever det, og svært mange må inngå i turnusordninger som utfordrer familiesituasjon og livskvalitet. Når man ser at naboer og venner kan styre arbeidstid og sted helt fritt, og attpåtil har mye høyere inntekt, kan det være vanskelig å opprettholde jobbmotivasjonen. Det er frafall fra helse- og omsorgsyrkene, og antallet søkere til sykepleiestudiet falt med mer enn 10 prosent fra 2022 til 23.

Det er nå en reell problemstilling hvorvidt prioritering av IKT og digitalisering bidrar til å tappe helse- og omsorgstjenesten for helsefaglig kompetanse.

Personellbehov

Utviklingen innen biologi og medisin har gått raskt i mange år og helsevesenet har et mye større diagnose- og behandlingsrepertoar enn tidligere. Bedre diagnostikk, nye effektive legemidler, og endoskopiske kirurgiske intervensjoner har bidratt til gode behandlingsresultater for mange flere sykdommer og aldersgrupper enn tidligere. Akutte kardiovaskulære intervensjoner ved kransarteriesykdommer (for eksempel stenter) eller slag har bidratt til at dødelighet, lidelse og uførhet på grunn av kardiovaskulære sykdommer er sterkt redusert for aldersgruppene under 80 år. Men dette «nye effektive helsevesenet» krever store personalressurser i form av helkontinuerlig vaktberedskap.

Demografiutviklingen med nesten 500 000 borgere over 80 år i 2040 skaper sterk vekst i akuttmedisinsk behov i tillegg til behov for pleie og omsorg. Også eldre og skrøpelige mennesker blir akutt syke og moderne medisinsk behandling kan gi mange eldre flere leveår med god livskvalitet.

Helsepersonellkommisjonen konkluderte at «Fordi personell allerede er et knapphetsgode, og i enda større grad vil være det fremover, må helse- og omsorgstjenesten bruke personellet og deres kompetanse mye mer effektivt enn før. Det blir færre ansatte per pasient.». Det er åpenbart at IKT-systemer kan effektivisere enkelte arbeidsoppgaver og det er for eksempel enighet om utvikling av «Pasientens legemiddelliste». Men det er vanlig at IKT-utvikling sluker mange flere arbeidstimer enn planlagt. Det er også vanlig at drift av kompliserte IKT-systemer er ressurskrevende.

Digitalisering versus helsefaglig kompetanse

I dagens arbeidsmarked post-2020 må ledere og beslutningstakere innen helse og omsorgssektoren spørre seg om den enorme satsingen på digitalisering bidrar til å tappe helsetjenestene for kompetent personell. Vi må kreve at digitaliseringsprosjekter løser konkrete problemer.