Kan vi være trygge på at Helseplattformen er et enkelttilfelle?

Riksrevisjonens kritikk av Helseplattformen er kraftig. Av mange påpekte problemområder og mangler ønsker jeg å løfte frem to som ofte ikke blir tatt alvorlig nok, men burde kunne vært unngått: Brukervennlighet og helhetlig design.

Brukervennlighet

Brukervennlighet er en av de viktigste kvalitetene til ethvert produkt eller tjeneste. Selv om et produkt løser oppgavene det skal aldri så godt, så slutter man fort å bruke det (frivillig) hvis det ikke er brukervennlig. Men, brukervennlig er ikke ensbetydende med enkelt å bruke. Noen produkter er komplekse fordi de må ha mange funksjoner og valgmuligheter, som Helseplattformen.

I slike systemer det dermed spesielt viktig at man gjør det så brukervennlig som mulig. Eksempelvis ved å bruke samme organisering og struktur på programmets ulike funksjoner, å bruke like begreper og symboler, og å passe på at elementer er å finne på samme sted hver gang. Dette er ikke nisjekunnskap, men «grunnleggende prinsipper» som bla. står i de første kapitlene i innføringsbøker i interaksjonsdesign og dekkes i Norsk standard ISO 9241.

Blant Helse Midt-Norges mål med Helseplattformen var å vektlegge brukervennlighet i valg og utvikling av løsning, få løsninger som gir enkel tilgang til informasjon, og å ha riktig og brukervennlig funksjonalitet.

Ny Helseplattformen-feil rammer pasienter: Fortsetter utrulling likevel

Likevel oppgir rundt 95 prosent av fastleger som bruker Helseplattformen at den ikke er oversiktlig eller lett å bruke, og etter nesten to års bruk mener St. Olavs Hospital at det fortsatt er et sterkt behov for å jobbe med brukervennligheten.

Det er smått utrolig at et prosjekt hvis mål blant annet var å vektlegge brukervennlighet, klarer å ende opp her.

Helhetlig design

Underveis i prosjektet har det vært stor involvering av fageksperter og brukerrepresentanter fra kommuner og helseforetak. Over 400 personer, fordelt på fagområder og nisjer, deltok i utarbeidelsen av kravspesifikasjonen som inneholdt 4000(!) funksjonelle og tekniske krav.

Helseplattformen AS hadde ansvaret for å tilpasse Epics system etter kommuner og helseforetaks ønsker, men hadde for lav kompetanse på både selve systemet og på brukervennlighet til å kunne gjøre dette effektivt. Utformingen ble i stor grad styrt av fagekspertene som stort sett var helsepersonell eller IT-folk, og ikke eksperter på brukeropplevelser. Det var lite samordning i beslutninger med innvirkning på tvers av brukergrupper. Dette har resultert i at like oppgaver løses forskjellig ulike steder i systemet.

Administrerende direktør i Helse Midt-Norge sier de manglet spesifikk kompetanse på hvordan man sikrer gode brukeropplevelser, og at man burde ha lagt mer vekt på å bruke kompetanse på brukskvalitet i anskaffelse og tilpasning. At man ikke så dette behovet i starten av prosjektet er skremmende.

Dessverre blir designfaget, og dermed brukervennlighet, ofte sett på som mindre viktig og vitenskapelig i møte med etablerte og «hardere» fagområder som medisin, jus, og økonomi. Det holder dog ikke med bra helsefaglig innhold hvis det ikke kan nyttiggjøres av brukerne.

Det at brukervennlighet og nytte oppleves lav har bidratt til at fastleger og kommuner ikke tar i bruk Helseplattformen, hvilket resulterer at det ikke er mulig å utnytte potensialet som i prinsippet ligger i en slik løsning. Helseplattformen spenner på en måte ben på seg selv.

Helseplattformen er et supert eksempel på at «teknologier» ikke bare er instrumenter som eksisterer i et tomrom, men verktøy som skal brukes og oppleves av ulike mennesker i ulike kontekster med ulike bakgrunner, behov, og kompetanser. Design handler ikke bare om å få ting til å se pent ut, det handler om å sette sammen ulike biter på en måte som skaper en «større helhet».

«Digitaliseringskompetanse»

Kommunerevisjonen i Trondheim: – Vi har gjort flere urovekkende funn

Vi skal bruke titalls milliarder på utviklings- og byggeprosjekter i årene fremover. Digitalisering er, og kommer til å være, en viktig bit av dette.

Noe av det mest urovekkende med Helseplattformen-komplekset er ikke at det har resultert i en «skuffende løsning», men at det til tross for både prosjektets mål, kjente risikoer, samt mottatte rapporter og advarsler, i det hele tatt har kunnet skje.

Et av Riksrevisjonens hovedfunn er at involverte styrer ikke har hatt god nok digitaliseringskompetanse. 89 personer har vært involvert i styrene fra 2012 til 2024. Har virkelig ingen av disse, eller de som valgte dem inn, vurdert at deres samlede kompetanse om digitalisering (i et digitaliseringsprosjekt) ikke har vært tilstrekkelig?

Riksrevisjonen påpeker mangler i både styring av, og kompetanse for, digitaliseringsprosjekter i stort sett alle ledd som har vært involvert i Helseplattformen fra departementet og nedover.

Hvor sikre tør vi være på at problemene Riksrevisjonens beskriver ikke vil gjentas i andre prosjekter i helse- og omsorgssektoren (eller i det offentlige for øvrig)?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Riksrevisoren om Helseplattformen: – Det meste av det som kunne gå galt, gikk dessverre galt