Reelle bekymringer må ikke forveksles med endringsmotstand
Plattformdagene 2024 ble nylig gjennomført i Trondheim, på Helseplattformens hjemmebane. Foredragene var gode og saklige, men omfattet stort sett de positive erfaringene og mulighetene innen Helseplattformen. Det var mindre om utfordringsbildet.
Noen av kommentarene fra Plattformdagene var at kritikernes stemme ble gjort til skamme, og at det har gått utrolig bra å innføre Helseplattformen både i kommuner, sykehus og på fastlegekontor, tross ansattes spådommer. Jeg føler for å nyansere dette litt.
Løsningen oppleves fortsatt som tungvint og flere hevder det er som å arbeide i sirup.
Det er fort gjort å tro at ansatte gjør seg vanskelige. At dette handler om endringsmotstand, ettersom endringsmotvilje ikke er en uvanlig utfordring i digitaliseringsprosesser. Det er imidlertid viktig å forstå hva som er reelle klager på grunn av et for dårlig fungerende system og hva som er frustrasjon som følge av at man må bruke mer tid på et nytt brukergrensesnitt. Langt ifra alt er endringsmotstand og vrangvilje. Dessverre har vi under innføringen av Helseplattformen opplevd at begrepet endringsmotstand [tidvis brukes/har blitt brukt] på en måte som bagatelliserer de veldig reelle bekymringene som de ansatte har. Man har redusert disse bekymringene til å handle om motstand mot endring.
Ble innført for tidlig
Dette er en påstand som viser en manglende forståelse for klinikernes syn. Det kan være greit å vite at mange gledet seg til et å få et nytt journalsystem. Visjonen er god og flere så for seg et stort fremskritt med betydelige gevinster. Samtidig ble det publisert studier og informasjon fra Danmark og Finland, der erfaringene ikke syntes å være betryggende. Opplæringen her hjemme var heller ikke beroligende, da man fikk opplæring i et uferdig system. Tidligere direktør Grethe Aasved ved St. Olavs hospital uttalte til Adressa at hun "ville utsatt innføring ved sykehuset om hun hadde visst om alle problemene som gir risiko for pasientene".
Helseplattformen ble innført for tidlig og systemet var ikke godt nok testet i forkant. Dette resulterte i, som kjent, i flere alvorlige feil og stor pasientsikkerhetsrisiko med flere påfølgende tilsyn. Etter innføring har ansatte jobbet hardt for å sikre at pasientene får forsvarlig helsehjelp. De har laget seg sikringstiltak og ikke minst ofret fritid til ekstra arbeid for å unngå en voldsom økning i ventelister og fristbrudd. Den utstrakte bruken av overtid resulterte nylig i umiddelbare pålegg fra Arbeidstilsynet.
Ingen bagatell
For ansatte er det slik at en bagatell gjort femti ganger blir ingen bagatell for den som skal gjøre det. Uten ansattes endringsvilje og evne til å jobbe hardere så ville sykehuset brutt sammen. Kritikk mot slike problemer er ikke endringsmotvilje, og kritikken må forstås.
Ansattes bekymringer understøttes av flere tilsyn, ROS-analyser og statusrapporteringer fra helseforetakene. Det er fortsatt behov for en tiltakspakke som skal bedre kvaliteten i løsningen, for eksempel innen radiologi og legemiddelhåndtering. Dette er to viktige områder som har betydning for svært mange fagområder. Fristene for utbedring er imidlertid forskjøvet på flere ganger. I dag ivaretas disse problemområdene med økt bemanning. I en tid der vi går tom for folk før vi går tom for penger, er det avgjørende å ha effektive verktøy som understøtter god arbeidsflyt. Det er viktig både for å håndtere ventelister og fristbrudd som stadig øker, men også for å håndtere det økte arbeidspresset i helsetjenesten.
Krever fortsatt økt bemanning
Det går heldigvis bedre ved St. Olavs hospital, jamfør Forbedringsundersøkelsen, selv om scorene ikke er høye. Det skulle bare mangle, 1,5 år etter innføring, men det er fortsatt behov for økt bemanning for å opprettholde aktiviteten til store kostnader for helseforetaket, jamfør styresak 39/24. Løsningen oppleves fortsatt som tungvint og flere hevder det er som å arbeide i sirup.
Innføringen i Helse Møre og Romsdal gav som forventet ikke like store startproblemer som ved St. Olav. Tross utbedringer, er det behov for økt bemanning også i HMR. Dette er krevende for et foretak som allerede sliter med å beholde og rekruttere personell. Ikke minst kostbart jamfør styresak 44/24. I HMR er det så store økonomiske problemer, at det er nødvendig med større grep og sentraliseringsdebatten forsterkes.
Mange ledere og kanskje også pasienter og brukere opplever at mediebildet er stort sett negativt preget, fordi ansatte har vært ærlige i sine beretninger om sin arbeidshverdag eller formidlet sine høyst reelle bekymringer. Samtidig erfarer mange ansatte at historiene fra ledelsen er ensidig positiv og til tider propagandapreget. Det er ikke tillitsvekkende. Fremover er det viktig at de ulike partene jobber sammen mot en felles virkelighetsoppfatning, at det ikke fortelles historier om hvordan situasjonen er ut i klinikkene som ansatte ikke kjenner seg igjen i. Og reelle bekymringer må håndteres med å sette inn effektive tiltak (lukke avvik, bedre brukervennlighet i henholdt til plan) framfor at de latterliggjøres som endringsmotstand.
Lindy Jarosch-von Schweder er ansattvalgt styremedlem i Helse Midt-Norge RHF. Det er ikke oppgitt noen interessekonflikter.