Automatisk genererte EKG-beskrivelser på HelseNorge: Digitalt fremskritt eller pasientusikkerhet?

Digital tilgang til egen helseinformasjon via Helsenorge har gitt pasienter økt innblikk i medisinske vurderinger. Likevel reiser det bekymring når automatisk genererte EKG-beskrivelser – ofte feilaktig merket med «mulig myokardinfarkt» eller andre alvorlige diagnoser – blir direkte tilgjengelige uten at en lege har tolket funnene. Fremfor å bli beroliget av mer innsikt, kan pasienten oppleve økt engstelse. 

Denne grunnleggende utfordringen har tidligere blitt påpekt av Neil Postman i Technopoly: The Surrender of Culture to Technology (1992): Når teknologi innføres uten kritisk refleksjon, risikerer vi at maskinene styrer oss mer enn vi styrer dem. Leger har lenge brukt EKG apparater med automatiske algoritmer for rytmegjenkjenning. Erfarne leger vet at man ofte må se bort fra den maskinelle avlesning da den ofte er feil, men noen ganger til hjelp. Pasienter er selvsagt ikke klar over dette og de blir heller ikke informert om det. 

Uten kontekst – unødig bekymring 

Å lese «mulig infarkt» i sin egen journal uten nærmere forklaring kan sette i gang angst og forvirring. Informasjon som er ment for fagpersonell blir presentert for folk flest, ofte med medisinske termer de ikke forstår. Resultatet kan være en flom av henvendelser til helsepersonell for å avklare uavklarte – og i mange tilfeller falske – alarmer. Dette har jeg allerede opplevd i min fastlegepraksis og har vært nødt til å berolige flere pasienter. 

Behov for validering 

Automatiske algoritmer for EKG-tolkning må suppleres av en kyndig lege som sikrer at «abnorme» funn faktisk er klinisk relevante. Både allmennleger og kardiologer bør først se og godkjenne tolkningene. Vi bør ha tekniske løsninger som sperrer automatisk publisering av uverifiserte rapporter. 

En mer pasientvennlig formidling 

Selv grundige EKG-beskrivelser kan være uforståelige dersom de ikke oversettes til et språk som pasienter behersker. Mens tall og kurver sier mye for en spesialist, er de lite verdifulle for pasienten uten en kontekstualisering. Et tillegg med forklaringer – for eksempel: «Disse funnene tyder ikke på akutt fare» – kunne avverge misforståelser og dempe unødig alarm. Det vil dog medføre betydelig merarbeid for sykehusspesialistene og man kan så diskutere om det bryet verd å publisere alt. 

Et teknologisk ran av tillit? 

Postman advarer mot at teknologien kan forstyrre sosiale strukturer dersom den får lov til å operere fritt. I denne sammenhengen frykter mange at digitaliseringen kan tære på tilliten mellom pasient og behandler. Dersom pasienten gjentatte ganger opplever å lese skremmende diagnoser som seinere avfeies av en lege, kan helsevesenet fremstå som både utilgjengelig og kontradiktorisk. 

Veien videre 

For å unngå at teknologien overkjører pasientenes behov, bør vi Innføre obligatorisk faglig kontroll av automat-rapporter før de når Helsenorge. Kvalitetssikre språket slik at medisinske funn formidles i pasientvennlig form. Her er det mulig å ta i bruk kunstig intelligens i form av  store språkmodeller (men teksten må selvsagt verifiseres av et menneske). Varsle behandlere om at potensielt alarmerende tekster er publisert, slik at de proaktivt kan ta kontakt. Involver pasienter i utviklingsprosessen, så vi får løsninger som fremmer trygghet framfor usikkerhet. 

Digitale systemer er kommet for å bli, og de gir store muligheter for å styrke pasientautonomi og helsefremmende arbeid. Men de må forvaltes klokt. Som Postman påpekte, kan teknologien fort bli en «kultur» i seg selv, på bekostning av kyndig skjønn og menneskelig samhandling. En ansvarlig integrering av automatiserte løsninger vil sikre at pasientens beste fortsatt står i sentrum – også i en teknologidrevet hverdag. 

Ingen oppgitte interessekonflikter