Digital transformasjon og samhandling – en nøkkel til suksess i Helse-Norge

DIGITALISERING HAR VÆRT på dagsordenen i Helse-Norge i mange år. Mye bra har skjedd, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Flere sykehus har forbedret journalløsningene sine. Kommunene innfører velferdsteknologi og nasjonalt er samhandlingsløsninger som pasientens legemiddelliste i utprøving.

Likevel må alle vi i helse- og omsorgssektoren som har en rolle i digitaliseringen jobbe enda bedre, om vi skal løse bærekraftsutfordringene tjenestene står overfor. Flere hender er ikke nødvendigvis svaret på det økte behovet for helsetjenester og økt kompleksitet i behandlingsforløpene.

MER ENN TEKNOLOGI. Derfor må digitalisering handle om mer enn å ta i bruk ny teknologi. Kanskje har vi i for stor grad gjort arbeidsprosesser digitale, ofte til stor frustrasjon for helsepersonell? Fremover må vi ha mer oppmerksomhet på konsekvensene av digitalisering. Vi må tenke nytt rundt arbeidsprosesser og organisering, og utnytte styrkene til både mennesker og teknologi. Dette omtales ofte som digital transformasjon.

Teknologi gjør det mulig med radikale endringer av hvordan og hvem som løser ulike oppgaver. Ting som tidligere kun lot seg gjøre på sykehus, vil i fremtiden kunne løses hjemme, eller oppgaver faller helt bort. Teknologiens lovnad er at vi kan spare tid og penger, samtidig som både behandler og pasient opplever bedre kvalitet på helse- og omsorgstjenestene. Uten kontroll på og deling av helsedataene, oppnår vi ikke dette.

HELHETLIG. Pasientene behandles på tvers av behandlingsnivåer, fra fastlege til spesialisthelsetjenesten og hjemmetjenestene. Informasjonen må følge pasienten og være tilgjengelig for helsepersonell, uavhengig av hvor de jobber. For å realisere fremtidens helsetjeneste, er det nødvendig å jobbe helhetlig med data og informasjon. Alle aktørene må tenke samhandlingsevne på tvers av helse- og omsorgstjenestene. Løsningene som benyttes må være lagt opp slik at dataene er korrekte og forstås på samme måte. De må være tilgjengelige når vi trenger dem og beskyttet mot uautorisert tilgang. Det kan vi blant annet oppnå gjennom økt bruk av internasjonale standarder og felles kodeverk og terminologi. Handlingsrommet i regelverket kan utnyttes bedre, samtidig som det må videreutvikles.

Veien videre er å være mer utforskende. Helsepersonell, teknologer og ledere må jobbe tverrfaglig og tett sammen på tvers av etablerte strukturer. Vi må være tydelige på behov, prøve ut nye tilnærminger, lære av hvert steg og justere underveis. Noen premisser må imidlertid ligge fast; vi må ha kontroll på viktige helseopplysninger og data om prosessene. På denne måten kan vi skape unike muligheter til å forbedre pasientbehandlingen og helse- og omsorgstjenestene våre.

Sammen kan vi finne de gode løsningene, og vi har dårlig tid!

Ingen oppgitte interessekonflikter