
Digitale fastleger – en snarvei til dårligere helsetjenester?
En digital vurderingstjeneste uten kjennskap til pasienten over tid og samfunnet pasienten lever i, vil drive frem lettvinte løsninger og øke belastningen på hele helsetjenesten.
Modernisering skal styrke helsetjenesten – ikke svekke kvalitet, tillit eller kontinuitet. Digitale snarveier løser ikke kapasitetsutfordringene i fastlegeordningen.
I helsetalen tar Vestre opp regjeringens plan om modernisering av fastlegeordningen. Tilgjengeligheten skal bedres, og de ser på digitale løsninger for «økt tilgjengelighet og fleksibilitet». Som han sier: «Folk flest er digitale i 2025, det må allmennmedisinen også være ...»
Kontinuiteten er gullet
Fastlegene er allerede blant de mest digitale i helsetjenesten, hver femte konsultasjon skjer digitalt og i 2024 hadde halvparten av innbyggerne digital kontakt med fastlegen. Likevel foretrekker de fleste fortsatt fysiske møter. Norge har en av verdens beste allmennlegetjenester fordi pasientene møter den samme legen over tid. Kontinuiteten – «gullet» i ordningen – gir bedre behandling og færre sykehusinnleggelser.
Fastlegeordningen er under press, men etter mange år med underfinansiering og negativ utvikling ser vi at det er i ferd med å snu og at iverksatte tiltak virker. Stadig flere leger velger allmennmedisin, færre slutter og antallet innbyggere uten fastlege er på vei ned. Fastlegeordningen er den beste organiseringen av allmennlegetjenesten og sikrer likeverdige tjenester av god kvalitet. Fremveksten av helprivate legetjenester har bekymret politikerne, men utgjør kun en liten del av allmennlegetjenesten. Et politisk mål må være at den offentlige helsetjenesten skal være førstevalget. En fastlegeordning med god kapasitet sørger for nettopp det.
Forslag om helse-chat
Demografisk utvikling og medisinske fremskritt, gjør at mer behandles utenfor sykehus. Det øker presset på primærhelsetjenesten. Ekspertutvalget som så på allmennlegetjenesten foreslo å utvikle selvhjelpsverktøy på Helsenorge, inspirert av Nederland, hvor en nettside gir selvhjelpsinformasjon om vanlige helseproblemer og når legekontakt er nødvendig. Helsenorge inneholder allerede mye helseinformasjon, men det kommer fra ulike kilder og vi savner en sterk faglig styring av hvilket innhold som skal være tilgjengelig. Helsenorge må være oppslagskilden innbyggerne naturlig vil bruke når de har helsespørsmål, og da må også informasjonen være faglig kvalitetssikret og omhandle alle de problemstillinger folk har behov for svar på.
Ekspertutvalget gikk enda lenger og foreslo en døgnåpen digital chatte- og e-konsultasjonstjeneste utenfor fastlegeordningen og legevaktene. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Norsk helsenett i oppdrag å utrede en mulig infrastruktur. Formålet er «å gi innbyggere raskere tilgang til digitale konsultasjoner for allmennmedisinske problemstillinger som kan løses digitalt». Har vi ikke allerede et slik tilbud hos fastlegene?
Moderne digitale løsninger må bygge på de grunnleggende allmennmedisinske verdiene hvor et viktig prinsipp er at vi skal gi mest til de med størst behov. Økt digital tilgjengelighet fører til flere og hyppigere henvendelser, ofte med begrenset medisinsk relevans. Pasientenes evne til egenomsorg svekkes når ‘vente og se’-fasen mellom symptomdebut og legekontakt blir kortere eller helt eliminert. Low-value care, unødvendige helsekontakter med liten medisinsk verdi, koster tid og ressurser som burde gått til de med størst behov. Digitalisering reduserer ikke behovet for fysiske møter, snarere tvert imot. En ny undersøkelse bekrefter at mange som bruker e-konsultasjon likevel også må til fysisk undersøkelse. Mange helseproblemer krever en lege som ser, lytter og undersøker pasienten med mulighet for å ta relevante prøver.
Vil drive frem lettvinte løsninger
Moderne tiltak må styrke pasientenes evne til egenomsorg, som beskrevet i Paris-undersøkelsen. I vårt prosjekt Bærekraft på legekontoret ønsker vi å bringe pasientenes forventninger i bedre samsvar med helsetjenestens verdigrunnlag og allmennlegenes arbeidsformer, samt å styrke legekontorenes evne til å yte god hjelp uten overdiagnostikk og overbehandling.
En digital vurderingstjeneste uten kjennskap til pasienten over tid og samfunnet pasienten lever i, vil drive frem lettvinte løsninger og øke belastningen på hele helsetjenesten. Vi trenger heller løsninger som sikrer sømløse pasientforløp – noe også helseministeren har understreket gjentatte ganger. Bruk derfor utviklingsressursene på bedre selvhjelpsinformasjon på Helsenorge, pasientens legemiddelliste, e-multidose og kjernejournal – tiltak som faktisk styrker kvaliteten i helsetjenesten. Vi trenger også tiltak for sikker og riktig bruk av kunstig intelligens.
Fremtidens løsninger må styrke allmennmedisinen og være i samsvar med våre verdier – ikke undergrave dem. Digitale engangsleger er ikke løsningen. Vi trenger fortsatt flere fastleger og styrking av legevaktene om den offentlige helsetjenesten skal forbli førstevalget.
Ingen oppgitte interessekonflikter