Digitale løsninger må tjene klinikerne

HELSEPERSONELLKOMMISJONEN trekker opp et dramatisk scenario for helsesektoren, der eldrebølge og personellmangel er den største utfordringen. Overfor IT-bransjen stilles det en særskilt utfordring.

Hittil har mye teknologi i sektoren bidratt til bedre behandling, men mye av den har ført til mer behov for personell, ikke mindre. Ett eksempel – fra min side – er striden om Helseplattformen i Midt-Norge, der klinikerne klager over at de bruker mer tid enn før på registrering i journalen.

VI MÅ TA SELVKRITIKK. Kommisjonens rapport anbefaler et tiårig forskningsprogram for utvikling av ny teknologi og innovative arbeidsprosesser.

Hva kan IT-bransjen bidra med? Først skal vi ta selvkritikk for at vi altfor ofte lager for kompliserte løsninger som er for vanskelig å bruke, i en verden der sosiale medier er gullstandarden for brukervennlighet.

Deretter vil jeg peke på tre områder, der vi på IT-siden, ved nært samarbeid med helsesektoren, kan tilby bedre og enklere løsninger, som vil være personellbesparende.

1. BEDRE PASIENTLOGISTIKK. De fleste som har vært i kontakt med helsetjenesten, har erfart at den medisinske behandlingen er i toppklasse, men at alt som har med logistikk å gjøre virker omstendelig og ofte tilfeldig. Mye av kommunikasjonen foretas med brev (!), og den ene enheten kommuniserer dårlig med den andre. Når kreftpasienter på sykehuset får høre at neste radiologitime må bestilles gjennom fastlegen, blir man oppgitt, ikke bare fordi det er tungvint, men også fordi det er sløsing med knappe ressurser. Mange pasienter møter ikke opp til behandling - mye kunne vært løst med en påminnelse på SMS, med mulighet til å svare.

Det finnes gode løsninger. Norge har en rekke innovative selskaper som tilbyr løsninger i verdensklasse, som Imatis som styrer logistikk ved elektroniske tavler, og Diffia, som gjør det med apper. Enkelt å bruke, som gjør at helsepersonell sparer tid.

2. SELVBETJENINGSLØSNINGER. Nesten alle sektorer (bank, reiseliv, media) tilbyr selvbetjeningsløsninger, og man kan lure på hvorfor bilverkstedet (som lar meg velge tidspunkt og sender meg påminnelse) er mye lettere å kommunisere med enn helsetjenesten. Alt for mye skal gjøres på telefon, som er tungvint og stjeler tid fra både klinikere og pasienter. Svært mange pårørende strever med å kommunisere på vegne av syke og demente foreldre, og bruker meningsløst mye tid på å forsere overdrevne sikkerhets- og personvernkrav.

Men: Den mest vellykkede digitale tjenesten for innbyggere er appen HelseNorge, der jeg både kan lese journal (i de tre DIPS-regionene), bestille time hos fastlegen og fornye resepter. Veldig bra – mer av dette!

3. REDEFINISJON. Det er behov for en redefinisjon av digital løsningskvalitet. Hva kjennetegner en god løsning for klinikerne? Svaret har ofte vært et system som skal løse alle behov, og gi viktig informasjon til både ledere og forskere. Skal vi løse de utfordringene vi nå står overfor, må svaret bli et annet: En god digital løsning hjelper helsepersonellet med å løse arbeidsoppgave raskere og bedre. Det krever god innsikt i hvordan klinikerne arbeider, og hvordan prosessen kan støttes og forenkles. Legen og sykepleieren burde få opp den kritiske pasientinformasjonen på nettbrettet på ett sekund med to klikk. Så må behovet til ledere og forskere løses i underliggende tjenester i økosystemet. Dette har vi i dag mye teknologi for, med kunstig intelligens og annet.

BRUKERVENNLIGHET. Hvordan får vi dette til? Et forskningsprogram, som kommisjonen foreslår, er et glimrende initiativ, forutsatt at det kan gjennomføres med tilstrekkelig dynamikk. Det trengs mange ting;

• innovativ lettvektsteknologi knyttet til sentrale plattformer og nasjonale datakilder,
• et styringsregime med et klart mandat for kontinuerlig utvikling, og
• et bedre privat-offentlig samspill.

Men først og fremst trengs det en mental omstilling, der inspirasjonskilden for løsningene bør være brukervennligheten vi finner på sosiale medier, ikke byråkratiske skjemaer.

Ingen oppgitte interessekonflikter