Medisinsk etterlevelse: En nøkkelfaktor for bedre helse

Medisinsk etterlevelse er avgjørende for å forebygge sykdom, bremse sykdomsutvikling og sikre effektiviteten i helsetilbud. Manglende helsekompetanse og utilstrekkelige hjelpemidler hindrer mange i å følge foreskrevet behandling. Helse- og omsorgsdepartementet definerer helsekompetanse som evnen til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for kunnskapsbaserte beslutninger om egen helse, inkludert livsstilsvalg og bruk av helse- og omsorgstjenester.

Sosiale helseforskjeller knyttet til forebyggbare sykdommer er ofte et resultat av ulik helsekompetanse. Pasientenes evne til å følge sine behandlingsregimer er avgjørende for å redusere disse forskjellene. Den nye rapporten fra Nasjonalforeningen for folkehelsen om sosial ulikhet i helse peker på sosioøkonomiske faktorer som reduserer helse og levealder, og understreker viktigheten av forståelig og brukervennlig helseinformasjon.[1]

Det er viktig å øke helsekompetansen og medisinsk etterlevelse for alle, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Gjennom lavterskeltilbud kan vi bremse sykdomsutvikling og styrke innbyggernes evne til å leve best mulig med helseutfordringer. Dette kan oppnås ved å utvikle brukervennlige digitale verktøy og opplæringstilbud for både helsepersonell og pasienter, i samarbeid med brukerne.

Legemiddelassistert habilitering (LAH)

Et konsept som kan forbedre medisinsk forståelse og etterlevelse er legemiddelassistert habilitering (LAH). Dette er en tilnærming som fokuserer på å forbedre medisinsk forståelse og etterlevelse hos personer med kroniske lidelser eller de som er i risikogruppen for livsstilsutfordringer. Medisinsk forståelse og ivaretakelse av iverksatte behandlingstiltak er avgjørende elementer for å støtte varig funksjonsforbedring og livskvalitet. LAH-prinsippet løfter oppmerksomheten mot legemiddelstøtte som en del av en helhetlig habiliteringsprosess, kombinert med andre forebyggende aktiviteter og habiliteringstiltak som fysioterapi, ergoterapi, kognitiv terapi og sosial støtte.

En amerikansk studie som er kvalitetssjekket av Norsk helseinformatikk viste at kun 35% av pasienter med nyoppdaget atrieflimmer fulgte foreskrevet medisinering, mens 54% ikke tok medisinen i det hele tatt.[2]

Dette illustrerer behovet for bedre medisinsk etterlevelse og større oppmerksomhet omkring betydningen av medikamentell støtte i habiliteringstiltak.

Ressursutfordringer i helse- og omsorgssektoren

Etterspørselen etter arbeidskraft i helsetjenesten har økt med 43% de første fire månedene i 2024, og det er nå 12.000 ledige stillinger i helse.[3] Innovasjon, teknologi og samarbeid er avgjørende for å møte disse utfordringene. Digitale helseverktøy kan transformere måten vi engasjerer oss i vår egen helse, men for å sikre at de blir effektive, er det avgjørende å tilby omfattende opplæring som sikrer brukeradapsjon og kontinuerlig støtte.

Kommunale helse- og omsorgstjenester

Helsedirektør Bjørn Guldvog og Mina Gerhardsen understreker i Dagens Medisin viktigheten av helhetlig forebyggende arbeid på alle nivåer i helsetjenestene.[4]

Kommunale helse- og omsorgstjenester som lærings- og mestringssentre, helsehus, lokalmedisinske sentre og frisklivssentraler kan spille en nøkkelrolle i å fremme medisinsk etterlevelse. De tilbyr et bredt spekter av tjenester, inkludert støtte til endringer i levevaner og mestring av helseutfordringer. For å maksimere effekten av disse tjenestene, bør opplæring i bruk av digitale helseverktøy og medisinsk etterlevelse løftes frem som et prioritert element i kommunenes førstelinjetilbud.

Innovasjon og samarbeid for fremtidig suksess

Norge har som mål å redusere for tidlig død fra ikke-smittsomme sykdommer med 25% innen 2025 og 33% innen 2030.[5] For å oppnå dette må vi heve den generelle helsekompetansen i samfunnet og gi alle innbyggere enkel tilgang til nødvendige tjenester. Ifølge Folkehelseinstituttet er vi langt unna dette målet, ettersom reduksjonen mellom 2013-2023 kun er 15%.[6]

Frisklivsresepten, et tilbud som gis gjennom frisklivssentralene, kan være en katalysator for innovative løsninger. Ved å utforme et virkemiddel via Helfo og/eller Innovasjon Norge kan man gi de kommunale omsorgstjenestene incitament og støtte til tidsavgrenset utprøving og implementering av forebyggende tiltak og digitale helseverktøy som støtter pasienters selvforvaltning og engasjement i egen helse.

Ved å hente inspirasjon fra den tyske DIGA-ordningen[7], som tillater leger å forskrive godkjente digitale helseapplikasjoner som en del av behandlingen, kan Norge også fremme bruk av digitale løsninger, f.eks. gjennom frisklivsresepten.

Det er viktig å legge til rette for tverrfaglige og innovative samarbeid mellom kommunale helse- og omsorgstjenester, oppstartsbedrifter, og andre relevante aktører for å sikre effektiv implementering av digitale verktøy og opplæringstilbud. Slike samarbeid kan bidra til å tilpasse løsninger etter lokale behov og sikre at pasienter og helsepersonell får tilstrekkelig opplæring og støtte.

Gode samarbeidsprosesser mellom aktørene sikrer at nye tjenester møter innbyggernes faktiske behov og legger til rette for varig levevaneendring. La oss jobbe sammen for å gjøre disse verktøyene tilgjengelige og forståelige for alle, og dermed bygge et sterkere og sunnere samfunn for fremtiden.

Kronikkforfatteren er selv gründer av et selskap som tilbyr digitale løsninger for å forhindre feil bruk av legemidler. Utover dette er det ikke oppgitt noen interessekonflikter. 

[1] (Heggebø & van der Wel, 2024)

[2] (Johannessen, 2019)

[3] (Dagens Medisin, 2024)

[4] (Guldvaag & Gerhardsen, 2024)

[5] (World Health Organization, WHO, 2013)

[6] (Folkehelseinstituttet, 2023)

[7] (Bundesministerium für Gesundheit, 2021)

Kildeliste: 

Bundesministerium für Gesundheit. (2021, september 29). Bundesministerium für Gesundheit. Hentet fra gesund.bund.de: https://gesund.bund.de/en/digital-health-applications-diga

Dagens Medisin. (2024, Mai 07). Dagens Medisin. Hentet fra https://www.dagensmedisin.no/helsepersonell/12000-ledige-stillinger-innen-helsetjenester/634088: https://www.dagensmedisin.no/helsepersonell/12000-ledige-stillinger-innen-helsetjenester/634088

Folkehelseinstituttet. (2023, desember 04). Hentet fra Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer: https://www.fhi.no/is/ncd/sammendrag/langt/?term=

Guldvaag, B., & Gerhardsen, M. (2024, mai 08). Dagnes Medisin. Hentet fra dagensmedsisin.no: https://www.dagensmedisin.no/bjorn-guldvog-folkehelse-folkehelseinstituttet/sosial-ulikhet-kan-vaere-dodelig/634105

Heggebø, K., & van der Wel, K. A. (2024). Sosiale ulikheter i for tidlig død: -de kan unngås! Oslo: Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Johannessen, T. (2019, Oktober 15). Antikoagulasjon og risiko for hjerneslag blant pasienter med nyoppdaget atrieflimmer. Hentet fra nhi.no: https://nhi.no/for-helsepersonell/fra-vitenskapen/antikoagulasjon-og-risiko-for-hjerneslag-blant-pasienter-med-nyoppdaget-atrieflimmer

World Health Organization, WHO. (2013, November 14). Global action plan for the prevention and control of noncommunicable diseases 2013-2020. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/9789241506236