Er du klar for en digital pleie- og omsorgsrobot?

Årets nyord i 2023 var «KI-generert», så nå er det allment kjent at KI står for kunstig intelligens. Samme året ble det annonsert KI-milliard til forskning, og et nytt Digitaliseringsdirektorat med egen minister ble opprettet. På NHOs årskonferanse ble det svært entusiastisk hevdet at digitalisering og generativ KI vil kunne skape verdier for 5600 milliarder i Norge frem mot år 2040.

Helsepersonellkommisjonen så også mot 2040, men de var atskillig mer nøkterne. Endringer i befolkningssammensetningen vil gjøre helse- og omsorgspersonell til mangelvare. De mener vi må se hvordan tjenestene organiseres, og hvor automatisering og digitale løsninger kan avlaste personellet.

Et godt eksempel på personellbesparende tiltak er da Bærum sykehus innførte KI-støttet røntgenbildediagnostikk av mistenkte benbrudd. Med hjelp fra en KI-algoritme kan pasientene raskt få et foreløpig KI-svar, dermed kan mange kan umiddelbart få avkreftet mistanke om brudd, mens legene kan prioritere de med bekreftede brudd. Før måtte to radiologer sjekke bildene, mens nå er det nok at en radiolog sjekker KI-diagnosen.

Muligheter og utfordringer

Det er sykehusene som leder an utviklingen. Det er også viktig å se etter tiltak som gir mer tid til pasientkontakt i primærhelsetjenesten. FHI-forsker Jonas Minet Kinge med flere har regnet på kostnadene for sykdommer i Norge, og funnet at demens er sykdommen som koster klart mest for samfunnet. Og det blir verre: Antall personer med demens vil dobles frem mot 2040. De neste tre på listen er fall, psykisk utviklingshemming og hjerneslag. Personer med disse tilstandene trenger først og fremst pleie og omsorg. Dette krever masse folk for å ta seg av de mest sårbare, som skal føle at personlig autonomi, verdighet og livskvalitet ivaretas best mulig, selv i forbindelse med vask, klesbytter og bleieskift.

KI og ny teknologi representerer nye og ukjente muligheter, men gir også konflikter og utfordringer av både etisk og praktisk art. En stadig mer presset sektor spør seg: Fins det områder der teknologi kan erstatte personell, uten at dette gjør pleien dårligere?

Erfaringene fra innføring av velferdsteknologi er blandet: Det er flere lovende resultater og viktig å fortsette, men arbeidet tar mye tid, det er organisatoriske og kulturelle barrierer og det kreves investeringer. Vi vet også at nye teknologi må sees i sammenheng med omgivelser og bomiljø, at det sjelden fins «one-size-fits-all»-løsninger. Nye løsninger å må være sikre og pålitelige og ha gode «sosiale ferdigheter»: De må være forståelige og aksepterbare, og får ikke diskriminere noen, skremme noen eller dele personsensitive opplysninger.

Hvor går veien?

Det er umulig å spå om fremtiden, men her en noen eksempler som kan vise en teknologi-vei: Mange sykehjem har innført digitalt nattilsyn. Et kamera, en radar eller andre sensorløsninger gir nattevakter tidlige varsel ved uro slik at de for eksempel kan bistå en døgnforvirret og dement person. Slike systemer vil trolig fremover også kunne varsle om fall og fallrisiko, samt gi tidlige indikasjoner om sykdomsutbrudd, og dermed bidra til å forebygge skader med dyre komplikasjoner.

Norske No Isolation tilbyr Komp, en enkel videosamtaleløsning mellom bruker og pårørende. Digitale chatbot-samtaleløsninger og modnes raskt. Overraskende mange i dagens digitale generasjon bygger sterke relasjonelle bånd til sin digitale chatbot. Vil slike kunne assistere, underholde og bidra til å inkludere brukeren i verden utenfor?

For å gjøre fysisk arbeid, trenger du også en robot! Moss-bedriften 1x Technologies utvikler menneskelignende serviceroboter, og har nylig fått over en milliard i finansiering fra blant andre Samsung og OpenAI. Roboten skal forstå sine omgivelser, bevege seg, åpne dører, gripe objekter og gjøre nyttig arbeid. Hvilke rutineoppgaver kan en slik robot avlaste helsepersonell i fremtiden?

Å bygge kunnskap om ny teknologi og hvordan den kan nyttiggjøres, slik at den faktisk avlaster, blir viktig. KI vil ikke løse alle problemer, og vi bør begynne med de de enkle lavrisiko-oppgavene. Her er det viktig at pleie- og omsorgssektoren engasjerer seg i tråd med budskapet fra KS: «Vi vil ikke forskes på — vi vil være med». For norsk pleie- og omsorgspersonell venter en spennende og utfordrende tid der de må ta stilling til mange krevende spørsmål. Å ikke velge er også et valg, men det er neppe å anbefale.

Interessekonflikter: Forfatteren og SINTEF driver oppdragsforskning, blant annet for bedrifter som utvikler produkter og tjenester for helse- og omsorgssektoren.