Desentralisert kreftbehandling: – Vi må ha fagfolk i verdens-klasse fordelt over hele landet

FELIX KONFERANSESENTER (Dagens Medisin): – Vi skal i større grad desentralisere større deler av kreftbehandlingen. Her skjer det allerede mye positivt rundt om i landet, og vi må lære av dem som har fått gode løsninger på plass, sa helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) under Dagens Medisins kreftkonferanse fredag.

Hun åpnet konferansen med å fortelle om arbeidet med regjeringens nye kreftplan, som de nå heller kaller en ny kreftstrategi, og som skal gi en overordnet retning for helsetjenesten.

Helseministerens ambisjon er at kreftpasienter i Norge skal få behandling i verdensklasse. Og regjeringen har store ambisjoner blant annet når det gjelder forebygging av kreft, gentesting, presisjonsdiagnostikk og -behandling.

Som en del av strategien, skal deler av kreftbehandlingen desentraliseres. Hvordan man kan lykkes med det, var tema for en paneldebatt fredag formiddag.

Pasientene vil følges opp lokalt
Daniel Heinrich, leder i Norsk onkologisk forening, slo fast at det å få kreftbehandling nærmere hjemmet er noe pasientene etterspør.

– Jeg jobber på et sted med store geografiske avstander, i Innlandet. Da hender det at pasientene spør «må jeg virkelig komme til Gjøvik for neste konsultasjon? Kan vi ta det over videokonsultasjon eller kan jeg heller få oppfølging i Otta?»

– For at vi skal få til dette, og for at behandlingen fortsatt skal være i verdensklasse, må vi ha ressurser. For å ha kreftbehandlingen desentralisert, må vi fordele fagfolk i verdensklasse over hele landet, sa Heinrich.

Bruker app for å følge opp kreftpasienter hjemme
Ellinor Haukland, som er overlege ved Nordlandssykehuset, understreket at det er viktig å huske på at persontilpasset ikke bare handler om gentesting og persontilpassede medikamenter, det handler også om det å møte pasienten og følge dem opp for å unngå skader underveis og overbehandling.  

– Hva snakker vi om når vi snakker om desentralisering? Handler det om å flytte behandling i Oslo til Bodø, eller Bodø til Mo eller fra sykehuset til pasientene hjemme i kommunen? Jeg mener at her kan vi være fremoverlent, tenke nytt og involvere pasientene mer for å sikre bedre behandling.

Ved Nordlandssykehuset har de tenkt nytt når det gjelder å gi god oppfølging til kreftpasienter i hele fylket. De har tatt i bruk teknologi for å følge opp pasienter hjemme. Det som startet som et prøveprosjekt, er nå blitt standard oppfølging.

–  Vi har bare en kreftavdeling i Bodø og vi trenger å gi onkologisk oppfølging uavhengig av hvor pasienten bor i Nordland.

– Vi ser at kreftpasientene dessverre opplever en del skader i forbindelse med kreftbehandlingen. Vi har vært opptatt av hvordan vi kan forebygge og få beslutningsstøtte samtidig som pasientene kan være mest mulig hjemme. Da har vi løst det med digital oppfølging av pasientene hjemme.

Hun forklarer at de nå bruker en app der pasientene kan nå sine behandlere, og der behandlerne kan sende ut en plan for oppfølging til pasientene.

– De tar kontakt med oss, så vi kan se når det skjer noe. For eksempel kan en pasient si at «jeg begynner å få mer diaré, enn jeg har hatt tidligere», da kan legene respondere på det og unngå at de får alvorlig skade.

– Tilbakemeldingen fra pasientene er at de føler at det er trygt og at de når oss. Samtidig sparer det oss for tid. Vi får beslutningstøtte via appen, også med tanke på å unngå overbehandling av pasienter.

Handler om pasientsikkerhet
Haukland forklarer at dette ikke er et tiltak for å spare penger.

– Det er et pasientsikkerhetsstyrt tiltak, men vi sparer ressurser og penger også. Ny teknologi gir oss muligheter til å tenke nytt, uten at det nødvendigvis tenger å koste så mye, sier hun og legger til at løsningen også sparer pasientene for mye reisetid.

Fagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord forklarte at denne formen for innovasjon passer godt med planen for mer desentralisert oppfølging av kreftpasienter.

– Vi møter geografi med teknologi, vi har pasienter i Træna og Gamvik, og de skal ha samme oppfølging, sa Tollåli.

Må bli lettere å få godkjent ny teknologi
Overlege Haukland kom med et ønske til helseminister Kjerkol om en mer strømlinjet prosess for å ta i bruk ny teknologi.

– Når vi har gode data, har kommet forbi å bruke teknologen i kliniske studier og vet at dette er noe vi ønsker å tilby alle pasienter, er det krevende. Det tar lang tid å komme gjennom mølla med å få den nye teknologien godkjent.

Assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei, mener man når det gjelder desentralisert kreftbehandling bør tenke helt hjem til pasienten.

Han synes det de gjør ved Nordlandssykehuset er spennende og liker tanken om å møte geografi med teknologi. Opdalshei er også opptatt av hvordan gode lokale initiativer etter hvert kan komme pasienter i andre deler av landet til gode.

Han viser til at Systemet for nye metoder i dag i stor grad dreier seg om vurdering av nye medikamenter, men at det ikke nødvendigvis bør være slik.

– På samme måte som man evaluere nytten av medikamenter, kan man evaluere god dokumentasjon på ny teknologi for å vurdere hvorvidt det bør tas i bruk andre steder i landet.

Teknologi kan aldri erstatte fagfolk
Selv om ny teknologi er viktig og bra, kan teknologi aldri bli en god erstatning for fagfolk, understreket Daniel Heinrich.

– Det er jeg veldig sikker på at teknologi ikke kan. Det er ikke mulig å sentralisere kreftbehandlingen til Oslo og Bergen og nærmest ha et callsenter for å følge opp pasienter rundt om i landet.

Han tror imidlertid at bruk av ny teknologi kan bidra til at det blir lettere å rekruttere fagfolk til mindre steder. 

– Regjeringen må skaffe insentiver som gjør det interessant å jobbe flere steder i landet. Det må være flere leger på samme sted. Det må skapes en kultur for fremtidsrettet kreftbehandling, med fagmiljøer som er robuste nok, så hver og en kan utvikle seg som lege og kanskje innen forskning.

– Skjer ikke dette, vil et ønske om desentralisert kreftbehandling kun være et ønske, og kvaliteten på behandlingen pasienten vil være veldig avhengig av hvor de bor i landet. Det ønsker vi ikke.

Helseministeren viste til regjeringens helsepersonellkommisjon og deres arbeid som viktig i denne sammenheng.

– Fagfolkene er den viktigste ressursen vi har, og kommisjonen skal vurdere hvordan vi skal utvikle, rekruttere og beholde fagfolkene vi har, sa hun.

Kommunene trenger mer ressurser
Kommunesektorens interesseorganisasjon, KS, understreket at det er viktig at når man skal desentralisere kreftbehandlingen, satser på kommunene.

Kommunene trenger mer ressurser, var et tydelig budskap fra avdelingsdirektør Åse Laila Snåre i KS.  

– Det er veldig lett å være enig om målet om at vi skal ha kreftbehandling i verdensklasse. Vi har også en kommunehelsetjeneste som er i verdensklasse, men det er utfordringer.  

– Kommunehelsetjenesten er generalister og skal være generalister, så da er det viktig med god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Hun opplever at når det er snakk om desentralisering ofte er snakk om oppgaveoverføring, men understreker at det er en viktig forskjell på disse to tingene.

– Så skal vi desentralisere kreftbehandlingen eller skal vi overføre oppgaver? Det må tas hensyn til i den nye kreftstrategien eller -planen.

Kjerkol: – Kommunene må styrkes
På spørsmål om såkalt pakkeforløp hjem, som regjeringen innførte fra 1. januar 2022, innebærer en oppgaveoverføring til kommunene, svarte Kjerkol at nei, det gjør det ikke, men at kommunene får en viktig rolle med koordinering.

– Kreftpasientene vil bo hjemme, de har ikke lyst til å flytte inn på sykehuset. De vil ha normalitet og få et pusterom mellom slagene i behandlingen. Dette må vi få til å henge sammen i større grad, sa Kjerkol.  

Hun sa videre at ti år etter samhandlingsreformen ble innført, har kommunene langt mer kompliserte oppgaver enn før og i tillegg er fastlegeordningen svært belastet.

– Prinsipielt sett er jeg enig med KS i at kommunene må kompenseres eller styrkes, hvis de skal få disse oppgavene, sa helseministeren.

Fastlegekrisen er en utfordring for desentralisering
Ståle Sagabråten som er fastlege i Hallingdal og leder for Legeforeningens fagstyre, pekte på at krisen i fastlegeordningen er en viktig utfordring for å få til en desentralisert kreftbehandling.

– 150.000 personer mangler fastlege, som pasientene har krav på tilgang til.

Nå må det gjøres en innsats for å beholde de fastlegene som allerede er i ordningen, og for å gjøre det å søke seg til fastlegeyrket mer attraktivt for studenter, understreket han.

– Mange studenter synes det virker kjempespennende, men blir skremt av arbeidsmengden.

Han viste til at fastlegene er viktige i oppfølging av kreftpasienter lokalt, og at det er viktig med et godt samarbeid med spesialistene. Han vil gjerne ha flere onkologer lokalt, så det blir et fagmiljø på de små sykehusene.

– Vi må ha tilgang på kompetent personell – kreftkoordinator, kreftsykepleier og fastlege. Vi må ruste opp kommunene så de kan gi tjenestene som er forventet. Og så må vi jobbe tett sammen med spesialistene. Vi må ha handling, ikke bare ord.

Alt kan heller ikke desentraliseres, understreket Daniel Heinrich, leder i Norsk onkologisk forening.

– Ingen er i tvil om at når det gjelder veldig sjeldne sykdommer, skal ikke pasientene behandles på hvert lite sted, da blir det ikke verdensklasse på behandlingen.

– Men for de større sykdommene må vi sørge for å ha fagfolk i verdensklasse på de fleste sykehus som behandler kreftpasienter, ellers vil ikke ønsket om at pasientene skal få behandling nærmest der de bor, gå i oppfyllelse, sa Heinrich.

Les også: Brystkreft: –  Flere bør behandles før operasjon