Etterlyser søkelys på ny teknologi: – Mange sliter med å se verdien av å endre seg

– Det er mye å hente på å ta i bruk nytt medisinsk teknisk utstyr og digitale løsninger. Ikke bare på pasientbehandling og -sikkerhet, men også på logistikk og andre måter å jobbe smartere på. 
Det sier Lena Nymo Helli, administrerende direktør i paraplyorganisasjonen Norway Health Tech.

Helli viser til Riksrevisjonens rapport om helseforetakenes investeringer i bygg og medisinsk-teknisk utstyr. Rapporten, som kom før jul, slår fast at det investeres for lite i medisinsk-teknisk utstyr. Også Proba samfunnsanalyse pekte på medisinsk-teknisk utstyr som et område som har fått lite oppmerksomhet i sin evaluering av Systemet for nye metoder.

– Det står imidlertid ikke på de medisinsk-tekniske løsningene. De finnes allerede, og må bare tas i bruk.

Helli er klar på at uansett hvor mange nye hender som rekrutteres til helsevesenet, så vil det å ta i bruk ny teknologi være en kritisk del av løsningen for et bærekraftig helsevesen.

– Uansett hvor mange vi rekrutterer, vil det være for få ressurser, om vi ikke gjør dét, sier hun, og viser til framskrivningen i Perspektivmeldingen. 

Savner bred omfavnelse
Helli påpeker at alle de 20 helseforetakene, samt veldig mange av landets kommuner, allerede har kjørt pilotprosjekter på mye ny teknologi. Problemet er imidlertid å få til en bred omfavnelse av nettopp teknologien. 
– Mange av løsningene finnes allerede. Det er ferdige piloter som er klare til å tas i bruk. Det som er utfordringen, er å ta de i bruk i stor skala. I tillegg er løsninger kjøpt inn, men ikke utnyttet fullt ut. Et eksempel er GAT, som er et verktøy for planlegging av best mulig bemanning. 

Helli viser også til selskapene Dignio og Tellu, som svarte på helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols oppfordring om å ta i bruk nye piloter for hjemmeoppfølging av covid-19-pasienter, med at de er klare til å levere utprøvd teknologi.

Samt flere andre selskaper under Norway Health Tech-paraplyen, som Decon-X og Tideweave, selskaper som har utprøvd teknologi, men der teknologien ennå ikke er tatt i bruk i stor skala.

• Les mer: Liten betalingsvilje for medisinsk-teknisk utstyr

Øremerking og ledelse

Helli i Norway Health Tech mener det er viktig at det øremerkes penger til innovasjon og til å ta i bruk nye løsninger. I tillegg understreker hun viktigheten av at ledere i helsetjenesten har søkelys på endring og nye måter å jobbe på. Dette for å optimalisere ressursbruken i samspill med de nye løsningene. 
– Vi må ha like mye søkelys på å ta i bruk ny og allerede eksisterende teknologi og endre måte å jobbe på, som å rekruttere nye ansatte. 
– Men det er vel også utfordringer ved å skalere opp en løsning fra pilot?
– Dette handler ikke om å digitalisere helsetilbudet, men om å jobbe på en ny måte. Det handler om endringsledelse og at man ser verdien og gevinsten av å jobbe på en ny måte. Ved å gjøre det, kan man frigjøre menneskelige ressurser og sikre at de som skal behandle pasienter får mer tid til akkurat det, sier Helli.

– Det må også skapes intensiver for å gjennomføre endring. Både for de som må jobbe på en annen måte, og også økonomisk, slik at man kan prioritere det. I dag er det ikke øremerkede midler til dette. Da er det vanskelig å få gjort det i en travel driftshverdag med mange oppdrag å levere på.

Vinn-vinn

Hun mener at ved å innføre disse to insentivene, vil helseforetakene og kommunene kunne bruke tid på å implementere nye løsninger. 
– I dag sliter mange med å se verdien i å endre seg. For det skal skje i en travel hverdag, og det må avsettes tid og ressurser til å jobbe med dette, sier Helli Nymo.

Et viktig biprodukt av å ta i bruk nye tekniske løsninger, er ifølge Helli, at det vil føre til økt verdiskapning i samfunnet, gjennom at bedriftene som utvikler løsningene får økt omsetning.

– Vi kan dermed bygge og sørge for vekst i helsenæringen i Norge som en viktig del av det grønne skiftet og omstillingen vi skal igjennom som nasjon. Vi kan ikke bare tappe penger fra oljefondet, sier hun.

Har en vei å gå

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ellen Moen Rønning-Arnesen (Ap), medgir at helse- og omsorgssektoren har et potensial når det gjelder å ta i bruk ny og eksisterende teknologi raskere:

– Pasienten forventer at helsetjenesten fornyer og forbedrer seg, og gir samme gode brukeropplevelser som vi for eksempel er vant med fra nettbanken vår, eller når vi søker om barnehageplass i kommunens selvbetjeningsportal.

– For å imøtekomme innbyggernes forventninger til helse- og omsorgstjenesten er vi avhengige av gode digitale løsninger. Dette understøttes også av Helsepolitisk barometer, som viser at det er en økende interesse for digitale konsultasjoner med helse- og omsorgstjenesten, skriver hun i en e-post til Dagens Medisin.

Statssekretæren understreker at digitale innovasjoner innen helse ikke bare skal hjelpe oss til å jobbe smartere og levere tjenester av høy kvalitet.

– Innbyggerne skal også ha tillit til at løsningene som tilbys ivaretar helsedata på en trygg måte. Sikkerhet er i høysete for virksomhetene, og kan være en grunn til at en velger å ikke ta i bruk en digital løsning, skriver hun.

Ingen teknologisinke

Rønning-Arnesen er overrasket over at Helli beskriver helsesektoren som en teknologsinke.

– Jeg vil ikke være med på å svartmale situasjonen.

– Det er mange offentlig-private innovasjonssamarbeid på gang. Diffia har sammen med helsepersonell på sykehus utviklet Nimble, en app som forenkler kommunikasjon, journalføring og innhenting av viktige opplysninger.

Hun viser også til Dignio og Norway Health Tech, som hun karakteriserer som sentral aktør i utviklingen HelseHub på Innlandet.

Koronaeffekten

– I håndteringen av covid-19 ser vi også at aktørene har tatt i bruk både ny og eksisterende teknologi i et høyere tempo enn tidligere. For eksempel ble e-konsultasjon periodevis i 2020 mer brukt enn vanlige konsultasjoner, selv om kun en liten andel leger hadde tatt dette i bruk før covid-19, sier Rønning-Arnesen.

– I tillegg ser vi at både fastlegene har en svært stor økning i antall digitale eller telefonkonsultasjoner med pasientene, og det samme med sykehusene.

Jeg er enig i at det er potensialer for at flere tar i bruk de nye IKT-løsningene og jeg ønsker mer innspill, gode råd og dialog om hvordan vi skal få til det. Sammen kan vi finne frem til hvor innovasjonspotensialet er størst, hva slags løsninger oppfyller krav til kvalitet og sikkerhet, og hva er barrierene og hindringene som gjør at virksomhetene ikke tar de i bruk.

Varsler helseteknologisatsing

– Hvordan kan en gjøre det mer attraktivt å ta i bruk nye løsninger?

– I Hurdalsplattformen har vi varslet en helseteknologiordning som skal gjøre bruk av ny teknologi og nye arbeidsformer enklere å innføre og ta i bruk i helsesektoren. Det vil bli et viktig tiltak også for helsenæringen. Ellers finnes det allerede en rekke ordninger som skal fremme offentlig-privat samarbeid og innovasjon, Innovasjonspartnerskap. Jeg vil også i eierdialogen med de regionale helseforetakene og i etatsstyringen av Direktoratet for e-helse løfte denne problemstillingen og jeg er sikker på at dette er en utfordring de allerede arbeider mye med, skriver statssekretæren.

Hun nevner også de norske investeringene i EUs programmer for forskning, innovasjon og digital utvikling. Dette mener statssekretæren åpner dører for gode, norske leverandører.