50.000 konsultasjoner i året ved ny klinikk

– Historisk sett har revmatologene og ortopedene ved Diakonhjemmet Sykehus jobbet tett rundt de revmatologisk syke pasientene. Sykepleierne, sekretærene og fysioterapeutene har jobbet på tvers av fagfeltene revmatologi og revmakirurgi. Derfra så vi muligheten til å utvikle samarbeidet ved å inkludere hele ortopedien, forteller seksjonslege Kjetil Bergsmark.

Skal møte riktig behandler
Han har fått ansvaret for å organisere poliklinikken – og føre de to kulturene sammen.

– Vi startet arbeidet med samorganisering i april 2018, og fra høsten samme år etablerte sykehuset en felles poliklinikk for pasienter med sykdom og skader i muskel- og skjelettsystemet.

–  Hva forventer dere som den største positive effekten?

–  Vi har pasientene i sentrum, og organiserer virksomheten rundt dem. Målet er naturligvis at pasientene møter rett behandler gjennom behandlingsforløpet, og samorganisering bidrar til det.
– Vi har felles helsesekretærer, sykepleiere, ergoterapeuter og fysioterapeuter – i tillegg til revmatologene og ortopedene, forteller Bergsmark, som forøvrig nylig tok over etter Tore K. Kvien som avdelingssjef.

Vil redusere interne henvisninger
–  Det er tilstander innenfor revmatologi og ortopedi som har lite med hverandre å gjøre, men vi fokuserer spesielt på det som er felles, og vi drar nytte av kompetansen på tvers av fagfeltene. Typisk er enkelte revmatologiske pasienter som er i behov av både medikamentell behandling og kirurgi. Ortopedien er reorganisert der man tidligere hadde revmakirurgi og annen ortopedi, sier han.

Ortopedisk kirurgi er spesialisert, og sykehuset har etablert tre faggrupper for henholdsvis fot/ankel, hofte/kne og overekstremitet.

–  Vi prøver å redusere antallet internhenvisninger slik at pasientene glir gjennom systemet. Ingen tjener på mange internhenvisninger. Revmatologene har høy kompetanse med ultralyd og injeksjonsteknikker og kan bidra til diagnostikk og behandling i forhold til ortopediske problemstillinger.

Mens revmatologisk avdeling ved Diakonhjemmet har kunnskap og forskning innen artrose, har ortopedisk avdeling stor kirurgisk aktivitet innenfor artrose.

–  Det har vært ulik tilnærming til hvordan vi håndterer disse pasientene. Senter for ortopedi og revmatologi etablerer ulike behandlingsalternativer; fra pasientundervisning, ergoterapi og fysioterapi til injeksjonsbehandling og proteseoperasjonen.

50.000 konsultasjoner

–  To sterke faggrupper føres sammen, blir det krasj?

–  Vi vil gjøre det som er best for pasienten; dette er også det som er det beste for behandlerne. Ortopedene og revmatologene ønsker et økt samarbeid. Vi deler fordelene og utfordringene.

– Hva er vanskelig?

– Å få oversikt. Vi er en stor poliklinisk virksomhet med nærmere 50.000 konsultasjoner i året. Mange ulike yrkesgrupper og seksjoner er involvert og dette skal passe inn i operasjonsprogram, forskningsprosjekter, øyeblikkelig hjelp og sengeposter. Det er et stort antall henvisninger med ulik kvalitet som skal håndteres på en god måte for å gi pasientene et riktig medisinsk tilbud.

– Ikke et sparetiltak
Revmatologisk poliklinikk har hatt en etablert supervisjonsordning med erfarne revmatologioverleger som sikrer kvalitet i behandlingen og lærer opp legene som er i spesialisering (LIS), samt at de er tilgjengelige for henvisende leger.

– Vi gjør det samme i ortopedien, der en erfaren ortoped skal bistå til at læringen går raskere.

–  Er sammenslåingen et sparetiltak fra sykehusets side?

–  Vi har sparetiltak ved Diakonhjemmet, men Senter for ortopedi og revmatologi er et faglig initiativ og ikke et sparetiltak. Vi ønsker tettere faglig samarbeid. Historisk sett har vi hatt mange av de samme pasientene. Man må få de som skal opereres til rett kirurg, og dersom en pasient settes til førstegangsvurdering hos fysioterapeut fordi man ut ifra henvisningen mener det er rett behandler, vil det uansett være en ortoped eller revmatolog «i rommet ved siden av».

Fritt sykehusvalg gir mange henvisninger til fot- og ankelkirurgene, og gir lengre ventetider enn ønskelig, ifølge Bergsmark.

Kveldspoliklinikk
– Det er en utfordring når man blir god på noe. Tyve prosent av revmatologipasientene kommer fra andre steder enn Oslo. Når man har suksess velger flere oss som behandlingssted. Det er neppe spesielt for oss - det gjelder mange steder at når det går bedre, så vil man få kapasitetsproblemer.

– Revmatologer og ortopeder har kveldspoliklinikk en dag annenhver uke. Da kan vi få gitt flere pasienter et tilbud. Samarbeidet om de mer komplekse pasientene skjer på dagtid, ettersom det krever at alle funksjonene på sykehuset er oppe og går.

Faggruppe-initiativ
Bergsmark håper samarbeidet vil gi færre «søyler», mer forskningssamarbeid mellom fagene – og enda bedre tilbud til pasienter med sykdom og skader i muskel- og skjelettsystemet.

– Jeg tror alle fag gjør ting veldig bra, men vi må se etter kontinuerlig forbedring. For vår del er vi spesielt positivt innstilt til initiativene som faggruppene kommer med. Det tror jeg er en årsak til at det går bra. Pasientene skal møte kompetanse i det nye senteret. Dyktige veiledere skal være tilgjengelig for øvrige behandlere. I sykehus har man komplekse pasienter og pasienter med sammensatt problematikk. Med en felles poliklinikk hvor man kan dra nytte av ulik kompetanse, er mulighetene bedre for å gi gode og riktige medisinsk tilbud, mener Bergsmark.