NCD-strategien: Kun 7 av 18 diabetes-mål oppnådd

I 2013 kom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) med en fireårig tiltaksplan for fire ikke-smittsomme sykdommer, blant dem diabetes. Norge har som overordnet mål å redusere for tidlig død av de fire ikke-smittsomme sykdommene hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft, med 25 prosent innen 2025.

I fjor ba Dagens Medisin Helsedirektoratet og de ulike pasientorganisasjonene om å gjøre opp status for hvilke tiltak som var innfridd eller ikke. Gjennomgangen viste at under halvparten av tiltakene i NCD-strategien var gjennomført. På diabetes-området erkjente myndighetene at 4 av 18 mål ikke var oppnådd, mens Diabetesforbundet mente listen over ikke-oppnådde mål var dobbelt så lang.

Etterlyser kraft i arbeidet
Fristen for tiltaksplanen gikk ut ved nyttår, men ni måneder senere viser en gjennomgang at situasjonen ikke er vesentlig endret. Av 18 tiltak kvitterer Helsedirektoratet 7 ut som oppnådd, 7 delvis oppnådd og 4 som ikke oppnådd (se oversikt nederst i artikkelen).

– Hvorfor har man ikke kommet lenger på fem år?

– En del av tiltakene i NCD-strategien er formulert slik at effekter kan være vanskelig målbare. Det gjelder generelt, men særlig når perioden bare er på fem år. For disse tiltakene blir det ofte riktigst å svare «delvis oppnådd», sier Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet.

– Det er bra det som skjer, men det går altfor sakte, og på en del områder er Norge fortsatt ikke kommet i mål. Det trengs mer kraft inn i dette arbeidet. Det er bra for alle som har sykdommen, men også bra helseøkonomi for Norge, sier generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet.

– Evighetsarbeid preger ikke-smittsomme sykdommer, og noe er retningsmål, mens andre er konkrete tiltak som ikke er gjennomført. Det er ikke et stort skryteregnskap, mener generalsekretæren.

Ønsker læringstilbud
På vegne av diabetespasientene er han minst fornøyd med at man ikke har kommet lenger i å gi «bedre pasientopplæring og tilbud om trening og lærings- og mestringstilbud tidlig i forløpet». Diabetesforbundet mener dette tiltaket ikke er oppnådd, mens direktoratet kvitterer ut som «delvis oppnådd» med henvisning til at stadig flere kommuner har etablert frisklivssentral og at antallet brukere har økt med 70 prosent på tre år.

– Noen ganger går utviklingen sakte, men her går det bakover. I 1998 ble det etablert lærings- og mestringssentre i Norge, men disse står og vakler mange steder, blant annet i Helse Nord som reduserer kraftig i denne virksomheten. Det er ikke mangel på diabetesmedisiner i Norge, men mangel på å ta i bruk folks egne helseressurser for å endre levevaner. Det må utløses gjennom motivasjon og læring og denne virksomheten må styrkes, sier Allgot.

På den positive siden ble «brukerversjoner av diabetesretningslinjene» publisert i april i år, som gjør at dette tiltaket nå får grønt smilefjes fra begge parter i Dagens Medisins oversikt. Helsedirektoratet viser også til at veiviseren «God egenbehandling av diabetes» ble publisert i februar i år, som en del av tiltakene i Nasjonal diabetesplan 2017–2021, og sier denne vil medvirke til en stadig bedre opplæring av personer med diabetes.

Ingen pilot
Diabetesforbundet er uenig med direktoratet i hvor langt man har kommet i å «arbeide for gode pasientforløp i alle faser av sykdommen», som er ett av målene i strategien. Diabetesforbundet etterlyser et mer systematisert behandlingsforløp for viktige overganger i livet.

Helsedirektoratet erkjenner at fire av tiltakene i planen ikke er oppnådd. Blant annet er det ikke utviklet pilot for kommunalt oppfølgingstilbud til voksne med type 2-diabetes, og det er heller ikke sørget for bedre innrapportering av data til Nasjonalt Diabetesregister.

– En del av arbeidet på diabetesfeltet må ses inn i de store løpene, som for eksempel kommunale lærings- og mestringstilbud og pilotering av primærhelseteam. Det er ikke hensiktsmessig å ha pilot for kommunale oppfølgingstilbud særskilt for type 2- diabetes, da disse pasientene ofte har et sammensatt bilde og gjerne en sykdomsbelastning som er sammenfallende med flere ikke-smittsomme sykdommer, sier divisjonsdirektør Linda Granlund.

Kritiserer teknologi-treghet
Norge er heller ikke et «foregangsland for god og likeverdig oppfølging og behandling av diabetes», ifølge Diabetesforbundet.

– Alt er ikke galt i Norge, men når man ser hva andre land oppnår, er det mye vi ikke får til, sier Allgot, som kommer rett fra den europeiske diabeteskongressen EASD i Berlin.

– Resten av Europa tar i bruk nye teknologiske hjelpemidler og ser en positiv utvikling i å forebygge komplikasjoner etter diabetes, mens Norge har brukt fire år på å behandle Freestyle Libre-saken, og ennå er det ikke sikkert at den kommer til Norge i det hele tatt. Det er en voldsom treghet i det norske systemet og vi føler at vi stanger mot en mur, sier Allgot.

Ny strategi kommer
På denne tid i fjor ble det klart at HOD startet arbeidet med en ny strategi for folkehelsearbeid, som denne gangen også inkluderer psykisk helse. Regjeringen har varslet at rapporten skal være ferdig neste vår. Samtidig viser tall fra Folkehelseinstituttet at utviklingen går riktig vei. Siden 2010 har antallet dødsfall som følge av ikke-smittsomme sykdommer før fylte 70 år, blitt redusert med 18 prosent.

Generalsekretæren i Diabetesforbundet har forventninger til den nye planen.

– Jeg er alltid optimist – og ser at samarbeidet mellom frivillig sektor og myndighetene er det som fører frem. Systematikken er god, men kraften er for svak.