Endret kriterier for screening: – Diagnostiserer ikke så veldig mange flere
I 2017 ble kriteriene for screening for svangerskapsdiabetes endret. Den estimerte forekomsten av svangerskapsdiabetes økte fra drøyt to prosent til 3,6 prosent, men forskjellen var ikke signifikant, ifølge norsk studie.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
I 2017 ble kriteriene for screening for svangerskapsdiabetes endret til å innebære at alle gravide med kroppsmasseindeks (KMI) over 25, førstegangsfødende eldre enn 25 år og kvinner med andre risikofaktorer tilbys glukosebelastningstest.
I en norsk studie har LIS-lege Lina Grönvall og UiT-professor Finn Egil Skjeldestad undersøkt om forekomsten av svangerskapsdiabetes endret seg i etterkant av de nye anbefalingene, melder Forskningsnytt fra Allmennmedisinsk forskningsfond.
– Jeg mener kriteriene bør endres
Hovedutfordringen med dagens anbefaling er at man screener så å si hele populasjonen, og bare en liten andel av dem har svangerskapsdiabetes, var konklusjonen i Oslo Economics sin helseøkonomiske analyse fra 2021.
Tre av fire gravide oppfylte screeningkriteriene etter endringen i 2017, mot mindre enn halvparten med de tidligere anbefalingene. Andelen diagnostisert med svangerskapsdiabetes sank fra 16,9 prosent til 10,7 prosent i 2018. Nedgangen skyldes at et langt høyere antall ble screenet i 2018.
Den estimerte forekomsten av svangerskapsdiabetes økte fra 2,2 prosent til 3,6 prosent, denne endringen var ikke statistisk signifikant.
– Jeg mener kriteriene bør endres fordi vi nå screener et mye høyere antall gravide, men samtidig diagnostiserer vi ikke så veldig mange flere. En glukosetest er tidkrevende for kvinnene og for helsepersonell. Jeg synes det er feil prioritering å screene så mange som vi gjør i dag, uten at argumentene er godt nok vitenskapelig dokumentert, uttaler førsteforfatter og LIS1-lege Lina Grönvall til Forskningsnytt for Allmennmedisinsk forskningsfond.
Blant kvinner diagnostisert med svangerskapsdiabetes fikk drøyt 13,3 prosent ingen oppfølging i 2013, mens i 2018 var denne andelen 21 prosent.
Lav oppslutning
Studien er basert på data fra 676 førstegangsfødende ved UNN Tromsø i 2013 og en tilsvarende gruppe deltakere i 2018.
Under halvparten av kvinnene som var aktuelle for screening, gjennomførte undersøkelsen i 2018.
– Den lave oppslutningen ligger ikke på pasienten og kan forklares med at det er fastlege eller jordmor som ikke har screenet. Det kan jo være at lege eller jordmor ikke er oppdatert på de nye kriteriene for screening, eller det kan være at de har tatt en egen klinisk vurdering og har valgt ikke å følge anbefalingene, sier Lina Grönvall til nettstedet.