InsuLife hentet 25 millioner kroner: – Over all forventning

Dagens Medisin skrev i starten av august om pharmaveteran Åge Nærdals nye hjertebarn, Insulife, som drømmer om å snu opp ned på insulinmarkedet med insulin i sprayform. Ideen bak er å utvikle en alternativ administrasjonsform for insulin for diabetespasienter som ikke vil bruke sprøyte.

For å finansiere den første kliniske studien har selskapet måttet samle inn 25 millioner kroner. Dette har Insulife gjort gjennom tradisjonell kapitalinnhenting fra profesjonelle investorer, men også gjennom en egen Folkeinvest-kampanje der hvem som helst kunne bli aksjonærer i selskapet.

Forskjellige typer av finansiering

Nå er målet nådd. Nærdal opplyser til Dagens Medisin at emisjonen på 25 millioner kroner var fulltegnet 23. august, to dager før vinduet ble lukket for flere aksjonærer, i alle fall i denne runden.

– Dette var over all forventing, sier Nærdal til Dagens Medisin.

Han opplyser at den totale summen penger er hentet inn i flere omganger og på flere forskjellige måter.

– De første fem millioner kronene kom fra mer profesjonelle investorer. De neste ti millionene kom som forhåndstegninger fra folk som hadde meldt seg som følgere av kampanjen gjennom Folkeinvest. De siste ti millionene kom som tegninger etter at tegningsvinduet åpnet for alle. 

– Reell folkefinansiering

Selv om deler av totalbeløpet er hentet fra profesjonelle investorer, er ikke Nærdal i tvil om at Insulifes siste kapitalinnhenting var reell folkefinansiering.

– Hele 776 personer har kjøpt aksjer i InsuLife i denne emisjonen. De fleste har kjøpt for mindre beløp som 5000-10 000 kr. Mange har investert noen titusener, og så er det enda færre som har investert hundretusener. Høyeste investering er litt over en million, og denne kom fra en profesjonell investor, sier Nærdal.

– Hvorfor tror du dere har lyktes med å hente kapital til dette prosjektet, både hos profesjonelle investorer og gjennom Folkeinvest?

– For det første er diabetes en velkjent sykdom. Alle kjenner noen som har det, og de vet hva det innebærer. For det andre tror jeg produktfordelen ligger i at man unngår nålestikk. Det virker appellerende.

– Hva er årsaken til at dere valgte å hente kapital fra folk flest, i stedet for kun gjennom tradisjonell kapitalinnhenting fra investorer?

– Vi så at kapitalmarkedet i vår var ganske tørt etter krigsutbruddet i Ukraina, og det var veldig vanskelig å få risikovillig kapital. Et annet element kan nok ha vært at vi bevisst priste selskapet lavt i forhold til verdiestimatet fra PwC. Tanken var at folk da ville se at dersom vi lykkes, så kan de tjene gode penger.

– Formidlet risikoen klart

– Ser du noen problemstillinger med å gjennomføre en folkefinansiering på så komplekse produkter som legemidler, som er helt i startfasen av utviklingen? Er det fare for at små folkeinvestorer ikke sitter på den samme kunnskapen som profesjonelle investorer, og ikke like lett kan vurdere risikoen ved en slik investering?

– Folkeinvest er veldig tydelige på sine nettsider at man ikke skal investere mer enn man har råd til å tape. Gjennom en folkefinansiering spres risikoen på veldig mange, i stedet for noen få investorer med all risikoen. Jeg tror vi har formidlet risikoen tydelig og klart, og vært ærlige på hvilke data vi har og hvilke data vi mangler, sier Nærdal, som legger til:

– Ved å ha samlet inn disse 25 millioner kronene har vi nå også eliminert en av de største risikoene, som var å ikke ha nok kapital til å skaffe mer data.

Klare for studie i Sverige

– Pengene er nå på plass. Hva er planen videre?

– Primært vil det være å få gjennomført den første kontrollerte, kliniske studien. Nå vil vi også ha nok midler til å gjennomføre møter med EMA (europeiske legemiddelmyndigheter red.anm.) og FDA (amerikanske legemiddelmyndigheter red.anm.), for å klargjøre mer om hva som må gjøres av kliniske studier. Det ligger i vår plan at vi skal børsnotere selskapet i løpet av neste år, og da trenger vi en tydelig oversikt over hvor mye penger vi trenger frem til vi kan søke om markedsføringstillatelse, sier Insulife-sjefen.

– Dere skal gjøre fase 1-studien i Sverige. Hvorfor ikke i Norge?

– Vi vil gjerne gjøre mer i Norge. Men denne studien skal gjøres i Sverige. Det er en fase 1-studieenhet på Akademiska sjukhuset i Uppsala, som har masse rutiner på denne typen studier.

– Hva må man være bedre på i Norge for å tiltrekke seg studier av den typen dere nå skal gjennomføre?

– Den enheten som vi skal jobbe med i Sverige er en kommersiell enhet, der de er vant til å levere legemiddelstudier for legemiddelbransjen. I Norge har vi mange folk som kan gjøre studier, men det er mer innenfor det akademiske feltet. Vi er opptatt av å samarbeide med et profesjonelt miljø, som kan levere til både avtalt tid og pris, sier Nærdal avslutningsvis.