Basert på tilgjengelige data kan man stille spørsmål ved om den hjelpen som tilbys i dag er tilstrekkelig, og om den er godt nok tilpasset diabetespasientenes behov, skriver Runar Mulelid og flere andre i Norsk diabetesregister for voksne.

Diabetespasienter røyker mer og ønsker økt støtte til livsstilsendringer

Diabetespasienter røyker mer enn bakgrunnsbefolkningen, viser tall fra Norsk diabetesregister for voksne. Samtidig ønsker de mer hjelp til livsstilsendringer enn de får tilbud om. Dette kan gi muligheter for bedre oppfølging.

Publisert Sist oppdatert

Av Runar Mulelid, John Cooper, Karianne Fjeld Løvaas, Tone Vonheim Madsen, Tony Ernes og Grethe Åstrøm Ueland, Norsk diabetesregister for voksne. 

I overkant av 250 000 nordmenn har kjent diabetes type 2 (1). Sykdommen er assosiert med livsstilsfaktorer som overvekt, inaktivitet og røyking, og gir klart økt risiko for hjerte/kar-sykdom og kreft (2). Vektnedgang, fysisk aktivitet og røykestopp kan redusere denne risikoen.

Livsstilsendringer anses som en viktig del av diabetesbehandlingen, og er omtalt som eget punkt i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes (3).

En undersøkelse fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV) viser at diabetespasientene i stor grad har ønske om livsstilsendringer, men at de i overraskende liten grad opplever at de får hjelp til dette. Via spørreskjema på Helse Norge kartla NDV i 2023 livsstilsfaktorer som vekt, fysisk aktivitet og røyking hos 36 473 pasienter med diabetes type 2 i alderen 18 til 79 år. Om lag 80 prosent av pasientene med diabetes type 2 i diabetesregisteret har overvekt eller fedme (KMI over 25 kg/m2) (4).

Alle pasienter med diabetes type 2 skal ifølge retningslinjene få råd om livsstil. Dette inkluderer kostholdsråd og tips om fysisk aktivitet, med mål om vektreduksjon.

Vil ha mer hjelp til vektnedgang

I undersøkelsen fra NDV svarte 75 prosent at de hadde fått informasjon om anbefalt kosthold for diabetes. Totalt ønsket 54 prosent av pasientene hjelp til vektreduksjon, men bare 41 prosent av disse opplevde å ha fått et slikt tilbud. En lignende tendens gjaldt fysisk aktivitet: Litt over halvparten ønsket å bli mer aktive, men bare 63 prosent av dem svarte at de hadde fått råd om hvordan de kunne oppnå dette.

Tallene kan virke overraskende, sett i forhold til det arbeidet som gjøres med oppfølging av diabetespasienter på landets fastlegekontor. Men de gjenspeiler muligens hvor krevende det er å endre livsstil, og hvor mye hjelp og veiledning som skal til før pasientene opplever at dette er tilstrekkelig. Fastleger gir veiledning, sykehusene arrangerer opplæringskurs for diabetespasienter og kommunene drifter Frisklivssentralen, men mange pasienter sitter likevel igjen med en opplevelse av at de ikke har fått hjelp.

Er det totale tilbudet godt nok, eller blir fastlegene i for stor grad stående alene i oppfølgingen?

Når det gjelder diabetespasientenes røykevaner, tegner NDVs undersøkelse et dystert bilde. Mens landsgjennomsnittet for dagligrøyking blant voksne ligger på omtrent 7 prosent, oppga hele 12 prosent av diabetespasientene at de røyker daglig (5). Tallet var høyest blant kvinner ( 14 prosent). Blant menn var andelen 11 prosent. Tallene samsvarer med data fra andre nordiske land (6). Det er naturlig å anta at den høye andelen av dagligrøykere er relatert til generelle livsstilsutfordringer hos en del av pasientene. Man må også ta høyde for at gjennomsnittsalderen er noe høyere i diabetespopulasjonen, men andelen røykere blir høyere også når man justerer for alder.

Blant alle pasienter som røykte, var det kun 35 prosent som svarte at de hadde fått tilbud om hjelp til røykeslutt fra fastlege eller annet helsepersonell. Når vi vet hvor høy risiko røyking gir for utvikling av hjerte/kar-sykdom og kreft, er det bekymringsfullt at så få av røykerne opplever at de har fått tilbud om hjelp til å slutte.

Opplæring

De fleste pasienter med diabetes type 2 følges opp i primærhelsetjenesten, med fastlegen som behandlingsansvarlig lege. En del av opplæringsansvaret ligger likevel hos sykehusene, gjennom det som ofte kalles startkurs (opplæringskurs for pasienter med diabetes). Alle nydiagnostiserte diabetespasienter har rett på grundig innføring i sykdommen, for eksempel gjennom å delta på et slikt kurs. Fastlegen har ansvar for at pasientene henvises til startkurs eller tilsvarende opplæring.

Startkurset er ment å gi pasientene nødvendig kunnskap om sykdom og behandling, inklusive opplæring om kost- og livsstilsendringer. Nyere studier viser imidlertid at så få som 20 prosent av pasientene med diabetes type 2 har gjennomført startkurs (7), og NDVs spørreundersøkelse fra 2023 bekrefter disse tallene. Økt bruk av startkurs vil kunne bidra til at pasientenes behov for veiledning i større grad ivaretas.

Kommunene er ifølge Helse- og omsorgstjenesteloven pålagt å tilby helsefremmende og forebyggende tjenester til befolkningen, og mange steder organiseres dette i form av Frisklivssentralen (8). I tilbudet rettes oppmerksomheten mot den enkeltes ressurser, og det vektlegges en motiverende, støttende og inkluderende tilnærming. Gruppetilbud gir mulighet for fellesskap og nettverksbygging. Frisklivssentralen skal primært gi støtte til fysisk aktivitet, kosthold, snus- og røykeslutt, men kan også gi veiledning og tilbud knyttet til psykiske belastninger, søvnvansker og risikofylt alkoholbruk.

Er hjelpen tilstrekkelig?

Basert på tilgjengelige data kan man likevel stille spørsmål ved om den hjelpen som tilbys i dag er tilstrekkelig, og om den er godt nok tilpasset diabetespasientenes behov. Helsepolitisk bør det vurderes om dagens tiltak er hensiktsmessige, eller om det er behov for nye og mer målrettede tiltak som kan gi pasientene bedre støtte til å oppnå livsstilsendringer. Det bør også vurderes om dagens tilbud er tilstrekkelig kjent blant pasientene. Samarbeidsutfordringer, med manglende dialog og koordinering mellom ulike aktører i primærhelsetjenesten, som fastleger og Frisklivssentralen, kan spille en rolle i dette.

Begrepet «livsstilsendringer» innbefatter i 2025 antakelig langt flere faktorer enn det man finner i NDV’s undersøkelse og i de nasjonale diabetesretningslinjene. Både faktorer hos pasienten selv, samfunnsstrukturer og miljømessige forhold spiller en avgjørende rolle. Effektive endringer krever derfor en mer helhetlig tilnærming som også adresserer utfordringer som pris og tilgjengelighet av usunn mat, tilgang til gratis fritidsaktiviteter for barn og unge og fokus på moderne faktorer som søvnvaner og skjermbruk. Samlet viser dette viser hvor krevende det er å skape varige livsstilsendringer i møte med en så kompleks helseutfordring.

Fremtidige offentlige helseprioriteringer, som tar hensyn til både individuelle tiltak og samfunnsstrukturer, vil være avgjørende for hvordan vi håndterer en av de største helseutfordringene i vår tid. Mange diabetespasienter ser ut til å ønske mer hjelp og støtte velkommen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser:

1. Stene LC, Ruiz PL-D, Åsvold BO, Bjarkø VV, Sørgjerd EP, Njølstad I, et al. How many people have diabetes in Norway in 2020? Tidsskrift for den Norske laegeforening: tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2020;140(17).

2. Han H, Cao Y, Feng C, Zheng Y, Dhana K, Zhu S, et al. Association of a healthy lifestyle with all-cause and cause-specific mortality among individuals with type 2 diabetes: a prospective study in UK Biobank. Diabetes care. 2022;45(2):319-29.

3. Helsedirektoratet. Diabetes- Nasjonal faglig retningslinje 2023 [Available from: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/levevaner-ved-diabetes-og-behandling-av-overvekt-og-fedme.

4. NDV. Norsk diabetesregister for voksne, Diabetes type 2 Årsrapport 2023 [Available from: https://www.noklus.no/media/jcoddmvk/type-2_%C3%A5rsrapport-norsk-diabetesregister-for-voksne-2023.pdf.

5. SSB. Røyk, alkohol og andre rusmidler 2024 [Available from: https://www.ssb.no/helse/helseforhold-og-levevaner/statistikk/royk-alkohol-og-andre-rusmidler.

6. FN. Stadig færre røyker i Norden 2023 [Available from: https://unric.org/no/stadig-faerre-royker-i-norden/.

7. Strandberg RB, Nilsen RM, Pouwer F, Igland J, Forster RB, Jenum AK, et al. Lower education and immigrant background are associated with lower participation in a diabetes education program–Insights from adult patients in the Outcomes & Multi-morbidity In Type 2 diabetes cohort (OMIT). Patient Education and Counseling. 2023;107:107577.

8. Helsedirektoratet. Etablering og organisering av frisklivssentraler 2023 [Available from: https://www.helsedirektoratet.no/tema/frisklivssentraler/etablering-og-organisering-av-frisklivssentraler.

Powered by Labrador CMS