Fire av ti tror fastlegen har ansvar for diabetes-opplæring

Mer enn fire av ti leger oppgir i en spørreundersøkelse at det er fastlegens ansvar å organisere og gjennomføre opplæringsprogram for pasienter med ny-diagnostisert diabetes. Undersøkelsen er gjennomført av Dagens Medisin, i samarbeid med Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) og Norsk helseinformatikk (NHI). Den ble distribuert gjennom nettsidene til Norsk elektronisk legehåndbok og ble besvart av 510 leger. Undersøkelsen ble avsluttet i midten av august. Flertallet av legene som har svart på undersøkelsen, 58 prosent, oppgir at de er allmennleger.

Generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot, mener funnet i undersøkelsen er oppsiktsvekkende.

 – Jeg tror dette fører til dårligere totalbehandling, fastslår Allgot overfor Dagens Medisin.

«En informasjonsjobb å gjøre»

I undersøkelsen svarte henholdsvis 43,8 prosent at de mener at fastlegen har ansvaret. 36,4 prosent svarte spesialisthelsetjenesten og 19,8 svarte kommunehelsetjenesten.

Allgot viser til at det er lovfestet i spesialisthelsetjenesteloven at en av sykehusenes hovedoppgaver er å ha ansvar for opplæring av pasienter. Loven trådte i kraft i 2001.

– Når så få vet om denne rettigheten etter nesten 20 år, er det alarmerende.

Generalsekretæren viser til at sykehusene organiserer såkalte «Start-kurs», hvor personer med type 2-diabetes kan få opplæring om blant annet kosthold og medisiner. Deltakelse i slike kurs krever henvisning fra lege.

– God blodsukkerkontroll oppnås i stor grad gjennom egenbehandling. Det enkelte legekontor kan gjøre litt, gjennom læring i den enkelte konsultasjon, men hvert legekontor kan jo ikke drive systematisk opplæring – og vi vet at opplæring i grupper er mer effektivt. Gode medikamenter og god legebehandling er viktig, men uten å aktivisere den enkelte til egenbehandling, blir dette som en stol med bare ett bein, sier Allgot.

– Her er det en informasjonsjobb å gjøre.

– Forbedringspotensial

Overlege og professor Trond G. Jenssen ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetet i Oslo, mener også at det er påfallende at så få kjenner til at det er sykehusenes ansvar å lære opp pasientene.

–  Dette er noe pasientene har krav på, og her ser det ut til at det er et forbedringspotensial, sier Jenssen. Han mener at funnet fra spørreundersøkelsen gjenspeiler innspillene han har fått når han har vært rundt og holdt foredrag for pasienter.

– Det er mange som sier at de ikke kjenner til tilbudet om Start-kurs. Her kan det kan nok være at det er stor forskjell mellom ulike deler av landet, sier Jenssen, som også jobber som medisinsk rådgiver for Diabetesforbundet.

Forvirring om ansvar

Leder Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin deler oppfatningen om at det kan være geografiske forskjeller i hvem som kjenner til tilbudene for diabetespasienter.

– Jeg har min erfaring som fastlege fra Tynset, og her har det alltid vært god informasjon fra sykehuset, for eksempel om når det starter opp nye kurs. Når så mange svarer at dette er fastlegens ansvar, tenker jeg at fastlegene ikke har fått god nok informasjon, sier Tangen.

Men mest av alt, mener hun at de sprikende svarene viser én ting:

– Dette viser at det ikke er kjent for tjenesten hvem som har ansvar for denne opplæringen. Hun er selv ikke sikker på hvem som har hovedansvaret for opplæringen av diabetespasientene.

– Slik jeg forstår det er dette et eksempel på en pasientgruppe hvor det er aktuelt med samarbeidsavtaler mellom helseforetakene og kommunene for å oppfylle plikten til å gi opplæring. Denne organiseringen kan være grunnen til at såpass mange svarer at de mener kommunehelsetjenesten har ansvaret, sier Tangen, som henviser til Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH).

Siw Bratli er leder for Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH), som bidrar med faglig støtte til lærings- og mestringsvirksomheten i kommuner og sykehus.

– Det er ikke så overraskende at mange svarer kommunehelsetjenesten, sier Bratli til Dagens Medisin.

– Ifølge sentrale føringer er dette ansvaret ikke kun pålagt sykehusene, men også kommunene. Dette kommer tydelig fram i Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Der er det et eget kapittel om lærings- og mestringstjenester og tilbud, og i det kapittelet vises det til at i den grad det er faglig forsvarlig, skal denne type tilbud gis i kommunene, men der det er behov for spisskompetanse bør det gjennomføres i sykehus.

Deler bekymring om informasjon

Kompetansetjeneste-lederen er imidlertid også overrasket over at mange peker på fastlegen i undersøkelsen.

– Fastlegen er en veldig viktig instans når det gjelder å undersøke behovet for lærings- og mestringstilbud, og å henvise videre, så det er klart at fastlegene har et ansvar de også, men det innebærer ikke at de har et ansvar for å planlegge og gjennomføre lærings- og mestringstilbud, sier Bratli.

Hun deler bekymringen om mangelen på informasjon om opplæringstilbudet til pasienter med type 2-diabetes.

– Det er en kjent utfordring at informasjonen er utilstrekkelig. Det er i en rekke tilfeller mangel på, og for dårlig, informasjon. En hovedkanal er Helsenorge.no, men i dag er det veldig få som anvender denne kanalen.

Bratli opplyser at hovedoppgavene til kompetansetjenesten hun leder, er utviklingsarbeid, forskning, kommunikasjon og utvikling.

– Dere jobber med kommunikasjon; er det deres oppgave å sørge for at informasjonen spres?

– Ettersom vi selv ikke har tilbud til pasienter og pårørende, definerer vi ikke dette som vårt ansvar. Vi har oversikt over og kan vise til de ulike sentrene og avdelingene som gir tilbud, men det å ha oppdatert informasjon om tilbudene, ligger utenfor vår kontroll. Dette blir den enkelte enhet, helseforetak og kommune sitt ansvar.

 Bratli mener det er bra at det nå etterspørres mer informasjon.

– Dette er et behov som også vi jobber med å synliggjøre.

Leger kjenner retningslinjen

Spørreundersøkelsen blant leger tar også for seg flere temaer innen behandling av type 2-diabetes. Over 80 prosent oppgir av legene som har svart på undersøkelsen oppgir at de kjenner til, og har satt seg inn i, enten deler av eller hele Helsedirektoratets faglige retningslinje for diabetes.

– Det er gledelig at så mange oppgir at de har satt seg inn i deler av, eller hele, retningslinjen, sier overlege Trond G. Jenssen.

– Samtidig er det ikke slik at kunnskap nødvendigvis fører til handling. Når vi ser på enkeltspørsmålene, ser vi at de fleste har god peiling på hvordan en stiller type 2-diabetes-diagnosen og om øyekontroller, men det er for eksempel flere som svarer feil om anbefalingene om medikamentvalg.

Overlegen mener det er en «kompleks problemstilling» å få legene til å følge myndighetenes råd.

– Det er én ting å lage gode retningslinjer, men å implementere retningslinjer er en minst like stor jobb. Det handler også om hvor godt myndighetene klarer å formidle slike retningslinjer. Jeg vil ikke klandre noen for ikke å ha god nok kunnskap. Dette er et felt hvor det hele tiden kommer ny kunnskap, og det kan være krevende å få ut informasjonen.

Over 3000 pasienter og pårørende har også svart på en egen spørreundersøkelse. Den viser blant annet at få kjenner til at det finnes en brukerversjon av den faglige retningslinjen for diabetes.

– Det er ikke oppløftende tall, sier leder i Diabetesforbundet Bjørnar Allgot, som tilføyer:

– Det var nybrottsarbeid da vi laget en brukerversjon av behandlingsretningslinjene. Jeg kjenner ikke til noe annet land i verden som har gjort dette, men her kreves det tydeligvis mer markedsføring.

Han viser også til at blant annet kunnskapen om kosthold er lav.

– Det er veldig dårlig kunnskap om kosthold både blant leger og pasienter. Der har også vi i Diabetesforbundet en jobb å gjøre. Grunnmedisinen i all diabetesbehandling er kosthold og fysisk aktivitet.

– Hvilket bilde tegner undersøkelsene av diabetesoppfølgingen i Norge i 2020?

– Alt i alt er mye godt, men med noen åpenbare hull.

Dagens Medisin og Norsk elektronisk legehåndbok (NEL)/Norsk helseinformatikk (NHI) har felles eierskap gjennom mediekonsernet Bonnier.