– Færre med uoppdaget diabetes enn mange har trodd

ESC/MÜNCHEN (Dagens Medisin): Lege og ph.d. stipendiat Trygve Berge ved Medisinsk avdeling og forskningsavdelingen på Bærum sykehus er førsteforfatter av studien, som var poster på den europeiske hjertekongressen (ESC).

Han har sett på forekomsten av uoppdaget type 2-diabetes i en Akershus-befolkning på 65 år.

Kjønnsforskjeller
Nær tre ganger så mange menn som kvinner hadde en udiagnostisert diabetes. Funnene tyder på at forekomsten av personer med uoppdaget type 2-diabetes er langt lavere enn hva mange leger tidligere har fryktet.

Når andelen med ukjent diabetes ses i forhold til den totale kohorten med kjent diabetes i studien, utgjør gruppen som ikke kjente til at de hadde type 2-diabetes, 16 prosent.

– Det er færre med uoppdaget diabetes enn mange har trodd. Det har vært mye fokus på andelen med ukjent diabetes, og det har vært spekulert i at så mange som en tredel eller mer av alle som i realiteten har type 2-diabetes er udiagnostiserte. Andre fagfolk har ment at andelen med ukjent diabetes er lavere, noe vår studie også bekrefter, sier Trygve Berge til Dagens Medisin.

1,9 prosent var udiagnostisert
Studien omfatter data fra 3706 personer i alderen 63-65 år, født i 1950 og som deltok i Akershus hjerteundersøkelse (ACE 1950). Deltagelsen i denne aldersgruppen utgjorde nær to tredeler av alle i denne aldersgruppen i Akershus-befolkningen.

Kjent diabetes var definert som selvrapport type 2-diabetes eller daglig bruk av diabetesmedisin.

I studien var den totale forekomsten av diabetes på 8,6 prosent, 11,6 prosent for menn og 5,4 prosent for kvinner.

Andelen uten kjent diabetes og som hadde fastende blodsukker på 7,0 mmol/L eller høyere og HbA1c på 6,5 eller mer, utgjorde 1,9 prosent blant menn og 0,7 prosent hos kvinnene – totalt en forekomst av ukjent diabetes blant befolkningen å 1,3 prosent.

Forskjellen mellom kjønnene var statistisk signifikant.

Så på risikofaktorer
– Det er jo ulike måter å måle dette på. Noen vil nok si at vi har satt strenge grenser for å definere type 2-diabetes, selv om disse grensene vel er godt akseptert. Antallet med såkalt pre-diabetes er likevel mye høyere, poengterer Berge.

I tillegg gjorde forskerne en enkel analyse for å se om det var noen risikofaktorer som pekte seg ut hos dem med ukjent diabetes.

– Vi fant ikke noen spesielle kjennetegn på denne gruppen uten symptomer. De viste seg å ha de samme risikofaktorene som dem med diagnostisert type 2-diabetes, som familiehistorie, høyt blodtrykk, overvekt, lavt HDL og forhøyede fastende triglyserider.

Villscreening
– Hvordan kan dere bruke resultatene?

– Forskningsmessig kan vi følge opp denne subgruppen videre og se på om det eventuelt er andre ting som peker seg ut. De har vært uten behandling, og vi vet ikke hvor lenge de har hatt diabetes. Klinisk har vi ikke noe grunnlag for å anbefale screening for diabetes i dag. Dette er og bekreftet i flere store internasjonale studier. Men det er likevel interessant å se hvor stor andel denne gruppen utgjør i befolkningen, og det er nok det aller mest interessante funnet vårt, svarer Berge og legger til:

– Selv om trolig flere pasienter blir gjenstand for opportunistisk screening med blodsukkermåling, eller villscreening som noen kaller det, har nok også legene de siste årene blitt flinkere til å fange opp sykdom tidligere hos folk med risikofaktorer.