Professor Naveed Sattar ved Universitetet i Glasgow etterlyser mer data før DPP4-hemmere kan sis å være trygt for hjertesviktpasienter. Foto: Samuel Lagercrantz
Vil ikke gi DPP4-hemmer ved hjertesvikt
En skotsk professor mener vi må ta alvorlig den økte risikoen for komplikasjoner ved hjertesvikt som er forbundet med et diabeteslegemiddel i gruppen DPP4-hemmer.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
Større blodsukkerreduksjon
DPP4-hemmerne ga større reduksjon av HbA1c enn placebo. I saxagliptin-studien ble det vist økt forekomst av hypoglykemi, i hovedsak i kombinasjon med sulfunylurea. Studien viste redusert blodsukkernivå til 23 prosent reduksjon i medisinbruk, og 30 prosent mindre risiko for å starte opp med insulin.
Pasientene ble fulgt i henholdsvis halvannet og to år.
For saxagliptin ble det funnet signifikant økt risiko for å bli innlagt på sykehus med hjertesvikt. De fleste av disse hadde hjertesvikt før studien startet. I saxagliptin-gruppen ble 3,5 prosent innlagt for hjertesvikt, sammenlignet med 2,8 prosent i placebogruppen.
Må ses nærmere på
De to studiene, Examine (alogliptin) og Savor (saxagliptin) ble presentert på diabeteskongressen. Professor Naveed Sattar ved University of Glasgow, som ikke har vært med på noen av studiene, avsluttet sesjonen med sine kommentarer.
– Vi må ta den økte risikoen for hjertesvikt alvorlig og kan ikke se bort fra at er et viktig signal. Jeg ville ikke ha gitt dette til pasienter som allerede har hjertesvikt, på nåværende tidspunkt. Vi trenger å se nærmere på aspekter ved dette, sa Sattar til de mange hundre tilhørerne torsdag morgen i Barcelona.
Vil dempe entusiasmen
Han understreker at de nye DPP4-hemmerne er kostbare. – Dette er veldig dyre legemidler. Jeg etterlyser også livskvalitetsdata for å kunne rettferdiggjøre kostnadene.
Han mener entusiasmen over DPP4-hemmerne bør dempes.
– Den store reduksjonen i kardiovaskulær sykdom ligger i å redusere blodtrykk og lipidnivå. Reduksjon av blodsukkeret har trolig mer mikrovaskulære enn makrovaskulære effekter, sa Sattar, som la til at han har mer tro på effekten av GLP1-analoger.
– Disse har større effekt på blodtrykk og lipider, sa den skotske professoren.
Betryggende
Sattar viste også til at de de to studiene gir betryggende data i forhold til den lave andelen som får hypoglykemi, at forekomsten av pankreatitt var lav og at det er positivt med redusert risiko – om enn ikke stor – for mikroalbuminuri ved DPP4-hemmerne.
Men han var ikke overrasket over at DPP4-hemmerne har lik forekomst av kardiovaskulære hendelser.
– Det er ikke mulig å vise kardiovaskulære hendelser på så kort oppfølgingstid som fra halvannet til to år, sa Sattar.
