Få norske diabetesstudier
Årets europeiske diabeteskongress har få bidrag med norske medforfattere. Blant andre svenskene har en rekke orale presentasjoner og postere.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
BARCELONA: Fredag er siste dag på den årlige europeiske diabeteskongressen, som har samlet cirka 19.000 deltakere fra hele verden.
I årets abstraktbok er det totalt 1360 orale presentasjoner og posterpresentasjoner. Blant dem finner vi bare 19 bidrag hvor forskere fra Norge er medforfattere.
Er optimistisk
På spørsmål til professor emeritus Kristian F. Hanssen om hvorvidt dette er for lite, svarer Hanssen:
– I år er det ikke veldig mange norske bidrag, nei.
Han mener absolutt at Norge burde ha vært mer synlige med forskning på diabeteskongressen.
– Dette har nok gått litt opp og ned. For noen år tilbake var vi nok representert med studier i større grad enn i år. Men jeg tror det kommer tilbake, sier Hanssen til Dagens Medisin.
Tar tid å bygge opp
Nestoren innen diabetes viser til at det tar 10–15 år å bygge opp forskningsgrupper.
– Helse Sør-Øst var flinke og satset for cirka syv år tilbake, men det tar tid før resultatene av dette vises, og vi lider nok også litt under strukturen på OUS, mener Hanssen.
Høy kvalitet
Svenskene er godt representert med forskning.
– Sverige har satset mye på medisinsk forskning og på diabetesforskning. Vi jobber for å få opp norsk forskning innen diabetes. I Norge har vi flere sterke miljøer, og er nok like flinke på kvalitet som blant andre svenskene, men kan ikke vise til samme kvantitet, sier Hanssen.
Sterke på barnediabetes
Han legger til at Norge har et sterkt faglig miljø på diabetes hos barn.
– Barnediabetesmiljøet i Norge er veldig sterkt, men dette miljøet har egne møter. Det er ikke så mye på diabetes hos barn på kongressen.